Gå til sidens hovedinnhold

Hjerteattakkfotball på Ranheim

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

To uker etter at klubbens store profil Stig Winsnes fikk hjerteinfarkt, innførte Ranheim en ny form for fotball: Hjerteattakkfotball.

Den kjennetegnes ved et forførende angrepsspill, der ballen flyter fort framover banen til spillere som allerede har løpt seg fri, før de blir slått inn i feltet, der Ranheim-spillerne myldrer rundt. Mandag ble det skapt nesten 20 store sjanser. Det er helt vanvittig. Og det kommer kanskje ikke til å skje så ofte, selv ikke i et lag som trolig er et av de to best strukturerte offensive lagene i landet. Det andre er Bodø/Glimt.

På den andre siden er laget til dels svært gavmilde i forsvar. Motstanderen slipper ikke til så mange sjanser. Problemet er at de er så store. Det er som om RIL-spillerne blir overrasket når det andre laget får tak i ballen, og til og med løper framover med den i den hensikt å score mål. Det er liksom ingen beredskap for at det kan skje.

Laget spiller til tider forsvar i Ulf Lundells ånd; «Øppnalandskap». Det er kanskje underholdende, for den som ønsker å se sånn på det. Men det nytter ikke for den som skal tilbake til eliteserien. Ranheim har i sine to første kamper sluppet inn fem mål på omtrent like mange sjanser.

Det har til og med skjedd mot to nyopprykkere. I kamper mot jevnbyrdig motstand vil selv Ranheim erfare at forsvar og angrep i fotball gjensidig påvirker hverandre. En så det på slutten av første omgang mot Grorud; også angrepsspillet ble mer nølende etter at motstanderen så vennligsinnet ble invitert inn foran eget mål.

Ranheim-spillerne ble tatt av tvilen, også når de skulle angripe. Var det nå vi skulle løpe framover, eller om en liten stund? De begynte å se det an.

Men fra og med pause var det ingen tvil lenger; enorm vilje til å komme framover, spill gjennom ledd, mange samtidige bevegelser. Jeg gjentar: Her hjemme er det bare Bodø/Glimt som ligner. Dessuten minner jeg om hvorfra begge de to klubbenes tankegods er hentet: Fra Lerkendal på 80- og90-tallet.

For å si det sånn: Det er ikke gått ut på dato.

Det var artig å se Glimt-treneren på TV før kampen mot Brann, da han ble spurt om det reporteren kalte «taktikken». Nei, de hadde nå tenkt å spille akkurat som de pleide, og vi kan legge til: Som de har gjort i flere tiår. Sånn er det på Ranheim også. På Ranheim legger de liten vekt på motstanderen. De jobber kontinuerlig med sitt 4-3-3-spill på trøndersk vis, eller for å si det helt presist: À la Nils Arne Eggen.

Men selv på Ranheim må de altså innrømme at det kan bli nødvendig å forsvare seg. Det er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at trener Maalen forstår. En må kunne vinne kamper selv om en scorer bare to-tre mål.

Kommentarer til denne saken