Gå til sidens hovedinnhold

Hører to-generasjonsbruket fortida til?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Landbruket har de siste tiårene gjennomgått store forandringer, med endret bruksstruktur og driftsforhold. Det har også vært en økende trend at foreldregenerasjonen flytter vekk fra gårdsbruket ved overdragelse til neste generasjon. Samtidig har næringslivet hatt økende bevissthet rundt de menneskelige ressursenes betydningen for bedriftenes utvikling og vekst, og et økende søkelys på seniorenes rolle og bidrag i arbeidslivet. Det har reist spørsmål om hvilken betydning valg av en- eller to-generasjonsløsning kan ha for utviklinga på det enkelte bruk og for landbruket som helhet, og gitt behov for økt kunnskap om faktorer som påvirker valget av to-generasjonsløsninger i landbruket.

Et gårdsbruk hvor flere generasjoner bor sammen vil gi mere tilgang til menneskelige ressurser og dermed flere muligheter. Men er dette en boform som hører fortida til, eller kan det også være en forutsetning for videre drift og utvikling på gården? Historiene er mange om sjalu svigermødre, stae kårkailla og unge som må la det gamle kråskapet stå i stua. I vår undersøkelse om generasjonsskifter i landbruket, hvor vi har intervjuet alle parter på gårdsbruk hvor det bor to generasjoner, finner vi historier om gårdsunger som springer mellom husa, en eldre generasjon som legger ned mye arbeid i både drift og vedlikehold på gården, og unge familier som er takknemlig for å ha tilgang til de eldres kompetanse og hjelp til å få hverdagen til å gå opp.

Foreldregenerasjonen er en viktig ressurs og i flere tilfeller en forutsetning for gjennomføring av drifta på gården, i tillegg til bidraget i familielivet. Foreldregenerasjonens bidrag gir de unge driverne større muligheter til både å utnytte sin yrkeskompetanse utenfor bruket, videreføre drift på gården, men også rom for å skape nytt.

En bærekraftig utvikling innebærer å balansere hensynet til økonomi, mennesker og miljø. Vår undersøkelse bekrefter at en i landbruket har konsentrert seg om økonomi og miljø og mindre om menneskene. Gårdens ressurser beskrives med antall dekar dyrka mark, utmark, skog, besetning, bygninger og maskinpark. Dette til tross for at det er de menneskelige ressursene, sammen med naturgitte forhold og de økonomiske mulighetene, som er avgjørende for hvordan et gårdsbruk utvikles. Menneskenes kompetanse, kreativitet og arbeidskraft setter begrensninger, men gir muligheter. Dette er en utfordring både for det enkelte gårdsbruk og for rådgivningstjenester som bidrar i utviklingsarbeidet.

Ektefelle eller samboer er en viktig ressurs på gården, men er i en utsatt posisjon. Vi har funnet en skepsis til sameie, både fra den eldre og yngre generasjonen. Gården kan bli skadelidende ved samlivsbrudd, men samtidig vet vi at eierskap er viktig for å skape tilhørighet og mulighet for å utnytte mangfoldet av ressurser på gården (Almli, (red.), 2013). Partners vilje og mulighet for deltakelse og å finne sin plass avhenger av hens personlige initiativ og egenskaper, men også formelt eierskap til gården, samt odelshavers evne til å gi og skape rom for partners engasjement (Almli, (red.), 2013).

Partners interesse for og kunnskap om drifta er, sammen med engasjement for å bidra på egne måter, avgjørende for den drivkrafta som skapes på gården. Det er derfor viktig å være bevisst på at foreldregenerasjonens rolle som medspillere i drifta må balanseres slik at det ikke fortrenger partneren. At partner og driver samarbeider godt, og at de snakker og utvikler ideer sammen, ser ut til å være en utløsende faktor for at ideer og planer virkeliggjøres. Det er forskjellig om gården er et felles prosjekt for paret eller om det er den enes.

Eierskifte er en av de største omskiftingene en landbrukseiendom gjennomgår, og her avgjøres det om den eldre generasjon skal bo på gården, bosette seg i nærheten eller flytte til byen. Alle valgene har fordeler og ulemper som bør vurderes. Generasjonsskifteprosessen kan potensielt legge grunnlag for at alle som har et engasjement for gården kan bidra med sine ressurser. Vi spør om denne muligheten utnyttes godt nok?

Kommentarer til denne saken