Gå til sidens hovedinnhold

Hotrandeltaet: Internasjonalt viktig naturområde eller lokalt industriområde?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hotrandeltaet i Skogn er et «gedigent matfat» med stor biologisk produksjon. Store mengder- og svært mange fuglearter samles i dette våtmarksområdet for å søke kvile og ernæring. Dette er spesielt viktig for trekkfugler på veg nordover eller sørover. Andre fuglearter henter næring og krefter i mudderfjærer og elvedeltaer mens de venter på at hekkebiotoper i skog og fjell skal bli snø- og isfrie. For den truete sjøørreten er slike brakkvannsområder viktige nærings- og oppvekstområder. Ornitolog Magne Husby, Nord Universitet, har registrert at det pr kvadratmeter mudderfjære kan befinne seg inntil 2000 organismer!

Siden Norske Skog, Skogn ble etablert (1962) har økologisk erkjennelse, som bør legges til grunn ved enhver arealplanlegging i dag, økt dramatisk. Begreper som biodiversity, (biologisk mangfold), rødlistearter, verneplaner, bærekraftighet, Ramsarområder, Bonnkonvensjonen, IBA-områder, miljøverndepartement og økologisk fotavtrykk m. fl. er eksempler på nye betegnelser som har fått plass i vårt språk.

I Levanger visste vi ikke den gang Norske Skog ble etablert at landets nest største Naturreservat (Øvre Forra) skulle bli etablert i kommunen. Vi visste på den tiden lite om hvilken sammenheng det er mellom vadefuglene som har opphold i Hotrandeltaet, og som etter snø- og issmelting flytter til Forramyrene eller andre naturtyper i fjellet.

Nedbygging av slike mudderområder som Hotrandeltaet er alvorlige inngrep etter flere ulike målestokker. I Trøndelag er nesten alle elvedeltaer tatt i bruk av mennesker. Orkanger, Trondheim, Hommelvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos er byer/tettsteder som alle har forsynt seg av elvedeltaer og dermed mudderfjæreområder. Hotrandeltaet er del av et vassdrag som hittil er forholdsvis intakt. Området er et av de beste fugleområdene i Trondheimsfjorden og slik del av en helhet bestående av flere viktige våtmarksområder ved, og i nærheten av fjorden.

Det er registrert 148 fuglearter (2006) i Hotranområdet, av disse er 22 rødlistet. 27 arter er sannsynligvis hekkende. Hotran er del av Trondheimsfjorden våtmarksystem IBA (Important Bird and Biodiversity Areas), anerkjent etter faglige kriterier som et område av internasjonal betydning og blant de viktigste naturområder i verden! Områdets internasjonale verdi er godt kjent og dokumentert gjennom observasjoner i mange år. (Norsk Ornitologisk Forening)

Det er tidligere levert internasjonale protester og uttrykt fortvilelse over hvordan norske myndigheter behandler våtmarka her, nettopp på grunn av betydningen for trekkende og hekkende fugler. NOFs søsterorganisasjon Royal Society for the protection of Birds (RSPB), har via Newsprinters, en av kundene til Norske Skog Skogn nok en gang adressert Norske Skogs framferd i området (vinteren 2020-2021). RSPB holdes fortløpende oppdatert av Norsk Ornitologisk Forening. Dette minner om tiden da representanter fra Springer Verlag, Tyskland, besøkte Norge og Trøndelag med jevne mellomrom for å sjekke om tømmeroppkjøpet til papirindustrien skjedde i tråd med økologiske krav og avtaler.

I mange andre land er det uaktuelt å etablere seg på områder som kommer i konflikt med IBA-er. Mange store bedrifter har dette innarbeidet i sine styringsdokumenter. I dag ønsker stadig flere bedrifter å minimere sine økologiske fotavtrykk og markedsføre seg som ansvarlige bedrifter der økologisk bærekraft står sentralt.

Norge har forpliktelser til å ta vare på områder som Hotrandeltaet, blant annet gjennom Vannfuglavtalen under Bonn-konvensjonen. Levanger kommune og Norske Skog bør se det som sin rolle å vektlegge slike hensyn. Stortinget har bestemt at viktige fugleområder skal sikres bedre gjennom vern som IBA-områder, anerkjent etter faglige kriterier.

Det synes politisk korrekt å anvende begrepet biologisk mangfold i mange sammenhenger i dag, men innholdet ser ikke alltid ut til å bli tatt like alvorlig. En naturtype får for mange først verdi når den omsettes i penger, bygges ned, endres raskt og dramatisk, eller rett og slett ødelegges.

Dersom Norge skal innfri internasjonale forpliktelser, kan videre nedbygging av selve Hotrandeltaet og nærliggende brakkvannsområder, slik det er vist i kommunale planer, ikke gjennomføres. All videre utfylling i deltaet må opphøre. Det vil likevel være store arealer tilgjengelig på land og på det arealet som hittil allerede er oppfylt. Hotrandeltaet bør i kommunplanens arealdel og kommunedelplanen for Skogn i første omgang klassifiseres som LNFR-område. På lengre sikt bør området få en eller annen vernestatus.

Kommentarer til denne saken