Allerede i dag beskattes den fornybare vannkraften hardere enn oljebransjen. Regjeringens forslag om å heve særskatten på vannkraft ytterligere, svekker muligheten til å nå klimamålene – og det i en tid hvor vi trenger mer fornybar energi.

Konsekvensene av regjeringens tøffe skattegrep er at staten tar en større andel av vannkraftverdiene. For NTE ville en økning til 67 prosent skatt på vannkraft og 90 prosent skatt når strømprisen er høy, betydd en skatteøkning på 130 millioner i 2021. Det er mye penger, og det innebærer at hele overskuddet fra vannkraftverkene til NTE hadde gått til staten som skatt. For NTE betyr betydelig økt grunnrenteskatt til staten mindre handlingsrom til å gjennomføre NTEs framtidsløfte; å gjøre Trøndelag klimanøytralt og digitalt.

Økt særbeskatning på feil grunnlag

De siste 25 årene har NTE og andre vannkraftselskap betalt såkalt grunnrenteskatt. Det er en særskatt som er pålagt vannkraftprodusentene for at de får bruke naturressursene til kraftproduksjon. Særskatten kommer på toppen av den ordinære selskapsskatten som alle selskap betaler. Å betale en ekstra skatt for å kunne skape verdier basert på vår felles natur er et godt prinsipp.

Bakteppet for regjeringens forslag om økt særskatt på vannkraft er dystert. Putins hensynsløse krig og klimaendringene som har gitt tørke og høye temperaturer i Europa, har gitt historisk høye strømpriser både på kontinentet og sør for Dovre. Vi deler derfor naturligvis også regjeringens analyse av at vi er inne i en svært krevende periode for landet. Vi er også enige i at bransjer som har ekstraordinær inntjening må bære en større del av byrdene.

Men at regjeringen argumenterer med høye strømpriser når den vil øke særskatten for vannkraft, holder ikke vann nord for Dovre. I Trøndelag har vi så langt ikke hatt de ekstreme prisene vi har sett i Sør-Norge. De første ni månedene i år var den gjennomsnittlige spotprisen i Trøndelag 26 øre per kilowattime. Til sammenligning var den 226 øre i Kristiansand og omegn, og 200 øre på Vestlandet. Kraftprodusentene i vår del av landet har ikke hatt den ekstraordinære inntjeningen som kraftbransjen sørpå har hatt. Hvis regjeringens forslag blir vedtatt, betyr det at NTE må betale høyere skatt selv om de ikke har høyere inntjening.

Vi må fortsette å utvikle Trøndelag

Det har rent mye vann i havet og i trønderske elver siden NTE ble etablert i 1919. Noe av det vannet er lånt av naturen i noen sekunder for å produsere lokal fornybar strøm. NTE har forvaltet inntektene fra kraftproduksjonen slik at de har hatt et økonomisk overskudd som har blitt investert i å bygge Trøndelag. Denne jobben må fortsette:

● Det er enda om lag 100 000 trøndere som mangler fiberbredbånd. Målet er at alle i Trøndelag skal få fiber rett i husveggen.

● Som et ledd i arbeidet med å bruke strømmen smartere, bistår NTE privatpersoner, borettslag og næringsaktører med å produsere egen energi og spare strøm, eksempelvis ved hjelp av energieffektivisering, solceller og jordvarme.

● NTE jobber hele tiden med mulighetene for å oppgradere eksisterende vannkraftverk, og har lokal tilslutning i Trøndelag til å utvikle både vannkraft og vindkraft på land.

● NTE deltar i regjeringens konsesjonsprosess for å utvikle og bygge flytende havvind.

● NTE er engasjert i to hydrogenprosjekter i Trøndelag, som begge er basert på lokal fornybar energi.

Alt dette krever kapital til å investere og evne til å bære risiko. Vi som eier NTE har over tid tatt ut lave utbytter; nettopp for å bygge opp kapital i selskapet for å investere i det grønne skiftet og skape verdier i Trøndelag. Nå vil staten inndra milliardverdier med et pennestrøk. Det påvirker selvfølgelig mange av prosjektene NTE jobber med.

Produksjonen av fornybar energi i Norge klarer ikke å holde tritt med det økende strømforbruket. Hvis Norge skal nå regjeringens mål om å halvere klimagassutslippene innen 2030 og skape ny og grønn vekst, må vi spare strøm og erstatte fossil energi med fornybar vann-, vind- og solenergi i raskt tempo. Den betydelige økningen i særskatten for vannkraft vil skade klimaomstillingen.

Derfor må det heller utarbeides varige modeller som sørger for ekstra skatt fra fornybarnæringa når strømprisen er høy, uten at ekstraskatten går ut over det grønne skiftet. Det er en løsning man kan være bekjent av – både i dag og for generasjonene som kommer etter oss.