Gå til sidens hovedinnhold

Hva definerer deg?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er en kvinne på 57 år som bor alene og har en bachelorgrad i pedagogikk fra NTNU, og jeg ble uteksaminert i 2007. Jeg er født med Cerebral Parese spastisk kvadriplegi. CP er en medfødt hjerneskade, en lammelse i lillehjernen som styrer det motoriske senteret i kroppen. I mitt tilfelle fører det til at jeg har behov for en god del assistene i hverdagen.

I tillegg til utfordringer med bruk av ben og armer, har også diagnosen eller tilstanden ført til dårlig retningssans og dybdesyn. Til tross for alle mine utfordringer ønsker jeg å være et fritt og selvstendig individ. Problemet slik jeg ser det ligger i få forklart at det å måtte motta praktisk assistanse til det meste i hverdagen, og fest for så vidt, ikke er det samme som ikke å være velfungerende. Kropp og sinn er to forskjellige ting.

Tenk deg at du går og legger deg for kvelden, og våkner opp dagen etterpå. Du har samme tankesett i hodet som da du la deg. Du er helt klar i hodet. Du har samme interesser som dagen før. Du har samme avtalene og samme daglige gjøremål.

Men kroppen vil ikke lystre. Du kan ikke komme deg på jobben før noen kommer og assisterer deg med å stå opp. Er du samme person eller har du endret personlighet over natta? Eller innser du at kroppen er plassen der personligheten din er. Hele personligheten din på godt og vondt. Oppdager du at de oppgavene du gjorde i går også må gjøres i dag?

Ville du likt å bli degradert til et medisinsk kasus når du ikke er syk? Ville du likt at noen kalte deg uselvstendig når du må ha assistanse på toalettet, eller for eksempel er avhengig av skrivehjelp under et møte, eller du må bli assistert med drikke? Ville du likt å bli kalt uselvstendig da?

Nei. Det ville du ikke!

Du ville ha skaffet deg assistanse i hverdagen. Du ville reist etter at Covid 19 er vaksinert bort. Du ville fortsatt i jobben din. Du ville kledd deg i din egen stil. Du ville vært med familien din. Du vil fortsette med det du fortsatt setter pris på. Du ville hjulpet dine eldre foresatte. Du ville vært den du er. Du ville ha vært deg. Du ville vært et selvstendig menneske med de kvalitetene du måtte ha. Du ville likt å bli sett på som selvstendig.

Fordi du er selvstendig og et fullt og helt menneske, selv om du trenger assistanse. Det kan du få til ved hjelp av BPA (borgerstyrt personlig assistanse).

Kommentarer til denne saken