Gå til sidens hovedinnhold

Hva gjorde koronaen med folkehelsa? Ny HUNT på gang.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verden har blitt rammet av pandemier gjennom hele menneskets historie. Hvem har vel ikke hørt om Svartedauden, som var en bakterieinfeksjon som rammet befolkningen på 1300-tallet, eller Spanskesyken, influensaepidemien i 1918-20. Vi ser tydelige spor av disse i den historiske levealder-statistikken. Men hvilke historiske spor vil korona-pandemien sette? Det er dette store spørsmålet som er utgangspunktet for en ny stor datainnsamling i HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag: HUNT-COVID i 2021-2023.

Trønderne kan nok en gang være med på å gi oss svar på viktige spørsmål. Og utgangspunktet er historisk: Aldri før har vi hatt så gode helsedata fra en hel befolkning samlet inn like før en pandemi bryter ut. I HUNT4 ble det samlet inn data fra 170.000 trøndere, 64.000 Nordtrøndere og 106.000 Sørtrøndere, uvitende om hva årene 2020-2021 ville innebære for deres livskvalitet, helse eller levekår.

Det som allerede er klart er at koronaen, covid-19 epidemien i Norge, ikke vil synes som en ny dipp på levealder-kurven her til lands. Men det vil den faktisk i Sverige. Vi er i en ny tidsalder, og medisinsk forskning har gjort oss i stand til å håndtere smittsomme sykdommer på en helt annen måte enn tidligere. Vi kan avdekke hvilke bakterier og virus som er årsaken, vi kan isolere syke individer og begrense smitten, vi kan behandle alvorlig syke og berge flere, og vi kan utvikle vaksiner slik at verden igjen kan normaliseres - vaksiner, som er blant medisinens viktigste innovasjon og bidrag til menneskeheten.

Likevel, koronaen har påvirket oss. Men på andre måter enn tidligere pandemier. Det har fortsatt stor betydning i hvilket land du bodde, hvilken aldersgruppe du tilhørte, hvilken sosial posisjon du hadde og hvilken helsetilstand du var i før pandemien brøt ut. Som alltid vil vi bli overrasket over hvilke konsekvenser koronaen hadde når data kommer på bordet. Det er så lett å trekke feilslutninger basert på tro og myter. Vi kan ikke utvikle helsepolitikken eller helsetjenestene basert på synsing eller ideologi. Vi trenger kunnskap.

Data har allerede vist overraskende resultater. Det var nærliggende å tro at utbredelse av psykiske sykdommer ville øke, og at flere kunne bli selvmords-truet når befolkningen ble utsatt for en ytre trussel. Men den første HUNT-studien etter Koronaen har allerede vist det motsatte – forekomsten av psykisk sykdom og selvmord ble lett redusert våren 2020 etter at pandemien brøt ut, selv om mange trolig følte på et psykisk stress, ikke minst de som ble rammet sosialt eller økonomisk. Det var også nærliggende å tro at ungdom som hadde det vanskelig fra før ville få det enda verre. Igjen viste data fra norske ungdommer overraskende nok at det var de som hadde det best fra før som fikk sin livskvalitet redusert mest. For ungdom som hadde det vanskeligst fra før, utgjorde pandemien ingen ekstra forverring. Stresset som pandemitrusselen utgjorde kunne også tenkes å utløse hjerteinfarkt hos de som var disponert for denne alvorlige sykdommen, men data viste at antallet nye hjerteinfarkt faktisk ble redusert etter utbruddet våren 2020. Dette kan ha sammenheng med at tiltakene myndighetene satte inn bidro til redusert stress i hverdagen for mange, ikke minst mindre stress i forbindelse med reising i jobbsammenheng og kanskje også i ferier.

Det er mye å lære av det vi har vært igjennom. Norske myndigheter har i all hovedsak håndtert pandemien på en god måte. Studier vi utvikler i HUNT kan sammenlignes med studier fra andre land, men åpner samtidig for helt andre muligheter. Vi kan lære mer om hvordan epidemier bør håndteres og helsekonsekvensene av nasjonal politikk og smitteverntiltak i kommunene. Disse har allerede vist seg å ha effekt på langt flere sykdommer enn covid-19. Har forekomst og dødeligheten av forskjellige sykdommer blitt påvirket av pandemien og smitteverntiltakene? Vi hadde for første gang på mange år ingen influensaepidemi i Norge sist vinter. Men på den andre siden tyder rapporter på at forekomsten av spiseforstyrrelser blant ungdom har økt.

Barn og unges hverdag og skolesituasjon ble betydelig påvirket under koronaen. Erfaringene varierer fra skole til skole. Det kan få langtidskonsekvenser for deres liv. Derfor har vi allerede gjennomført en datainnsamling blant ungdom nå i vår som vi kan starte å analysere alt i høst. Men vi kan også følge disse ungdommene i årene som kommer; vil deres utdanning gå som planlagt, vil deres helse bli bedre eller verre enn for ungdom som ikke ble påvirket, hva betydde det at fritidstilbudene var lagt ned, vil de komme seg i arbeid? Slike og mange andre spørsmål står på dagsorden.

Når det gjelder voksne, ble livssituasjonen endret i betydelig grad for mange. Verst for de som ble permitterte eller arbeidsledige, men også for eldre som ble ensomme. Økonomiske problemer og usikkerhet har ofte store helsekonsekvenser. Men det kan ha en betydning at mange ble rammet samtidig. Vi vil studere hvilke grupper i befolkningen som ble verst rammet, og om noen faktisk fikk en bedre hverdag. Vi vil studere hvilke effekter Koronaen hadde i forskjellige sosiale grupper og aldersgrupper. Det er ingen tvil om at myndighetene manglet gode planer for å ivareta de sårbare gruppene i samfunnet. Våre studier kan bidra til bedre krise- og beredskapsplaner på kommunalt og statlig nivå.

Et begrenset antall fikk covid-19 i Trøndelag, men for noen av dem som ble alvorlig syke vil infeksjonen kunne ha negative helseeffekter på lang sikt, såkalt long-COVID. Med utgangspunkt i allerede innsamlet helseinformasjon og blodprøver fra HUNT4, vil vi prøve å avdekke hvorfor noen er mer utsatt for long-COVID enn andre. Ved å ta en ny blodprøve vil vi måle antistoffer i blodet utviklet etter infeksjonen eller som et resultat av vaksinen. Snart vil alle over 18 være vaksinert, og vi vil måle effekten av vaksinen over tid, ikke minst med tanke på om det er behov for en tredje dose. Alle som ønsker det, vil få svar på denne prøven.

Vi vil også måle antistoffer mot en rekke andre virus, før og etter pandemien, og se på om eventuelle endringer kan ha betydning for andre sykdomsforløp.

En ny stor datainnsamling for voksne og eldre er altså på gang i Trøndelag, men avgrenset til de som deltok i HUNT4. Vi etablerer feltstasjoner i kommune etter kommune i noenlunde samme rekkefølge som i HUNT4, og inviterer alle HUNT4 deltagerne i Nord-Trøndelag til å ta en blodprøve. Vi starter i Stjørdal i slutten av august i år og avslutter i Flatanger i mai 2023. Det vil bli sendt ut et spørreskjema til alle som deltok i HUNT4 fra både Nord- og Sør-Trøndelag.

Kommentarer til denne saken