Gå til sidens hovedinnhold

Hva har skjedd siden fastlegeordningen ble innført i 2001?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle innbyggere i Norge har rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege.

Barn under 16 år har samme fastlege som sin mor eller far. Fra 16 år kan en selv velge fastlege. Vi kan bytte fastlege inntil to ganger per år ved å gå inn på helsenorge.no eller ringe 23 32 70 00.

Hva har skjedd siden fastlegeordningen ble innført i 2001? I Trønder-Avisa 19.august 2021 leser jeg at 16 000 trøndere mangler en fastlege.

Som pensjonert sykepleier med mange års praksis fra kommunehelsetjenesten, ja det ble nesten 22 års jobb på legekontor, blir jeg litt trist når jeg leser om krisen i fastlegeordningen.

Jeg ble pensjonist i 2013, samme år som legetjenesten på Inderøy gikk over til økt privatisering. Alle leger foruten turnuslege og kommunelege startet i privat praksis. Som frisk og arbeidsglad pensjonist fortsatte jeg som vikar ved legetjenesten samtidig som jeg hadde en kommunal jobb i 10 prosent med reisevaksinering.

Å jobbe som sykepleier på legekontor var interessant, variert, morsomt, givende og jeg gledet meg til å gå på jobb hver dag. Når en jobber sammen med og med mennesker blir hverdagen ganske forskjellig fra dag til dag.

I den kommunale offentlige legetjenesten hadde legene bedre tid til å delta på kurs og konferanser. Det var sjelden at ikke alle legene tok seg tid til en lunchpause sammen med oss medarbeiderne. Det kunne være travle dager, men sjelden at de føltes stressende. Jeg som sykepleier fikk flere selvstendige arbeidsoppdrag blant annet med forebyggende helsearbeid.

Ved Vuku Helsesenter hvor jeg jobbet sju år og åtte måneder før jeg kom til Inderøy fikk jeg virkelig interessen for forebyggende helsearbeid. Jeg jobbet sammen med flere flinke leger og ikke minst lærte jeg mye av Dr. Jostein Holmen som hadde doktorgrad på blodtrykk og var en anerkjent samfunnsmedisiner. En periode var jeg også så heldig å få være med i et forskningsprosjekt hvor jobben min bestod i oppfølging av kronikere, i dette tilfellet personer med diabetes, og som ofte også hadde forhøyet blodtrykk og kolesterol. Interessen for forebyggende helsearbeid resulterte i en videreutdanning i Diabetes ved Høyskolen i Bodø.

«Krisen» i fastlegeordningen tror jeg er ganske sammensatt. Vel er vi blitt og blir mange eldre mennesker, men mitt inntrykk er at mange eldre tar godt vare på helsa si både gjennom gode interesser, fysiske aktiviteter, sunt kosthold og sosiale møteplasser. Dessverre er det mange som får kroniske sykdommer med årene og mange eller de fleste av disse trenger oppfølging av spesialisthelsetjenesten som er underlagt sykehusene.

Samhandlingsreformen som ble innført 19.juni 2009 av daværende Helse-og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen skulle føre til bedre samarbeid mellom legetjenesten og sykehuset. Poenget var at pasienten skulle få rett behandling på rett sted til rett tid. Denne reformen skulle jo være til stor nytte både for pasientene og «behandlingsapparatet», men det kan kanskje hende at reformen har ført til en større arbeidsbelastning for legene?

Jeg lurer også på hvorfor vi er blitt så mye sykere? Oppsøker folk sin fastlege(el.vikar) for ofte? Det er jo en realitet at sykdom hører livet til og de vanligste sykdomstilfellene (infeksjoner) går over av seg selv.

Blir kronikere innkalt til for hyppige kontroller slik at fastlegen har for liten kapasitet til å ta inn pasienter med mere akutte behov eller som har stor sykdomsfølelse enten psykisk eller fysisk?

Mange kommuner har gjennomgått et generasjonsskifte når det gjelder fastleger. Det er viktig at yngre, nyutdannede leger fatter interesse for allmennmedisin og ikke blir skremt bort av altfor stor arbeidsbelastning.

Min erfaring tilsier at privat ansatte leger har mye større arbeidsbelastning enn de som har faste jobber i offentlig sektor. Leger er vel like forskjellige som andre mennesker og for de som ønsker og tåler en så stor arbeidsbelastning som privat virksomhet tilsier må en forstå dette valget også.

Likevel tror jeg nok at flere yngre leger og nå etter hvert i flertall kvinner ønsker en mere forutsigbar arbeidshverdag med normal arbeidstid.

I Trønder Avisa 2. september 2021 slås alarm om at 40 prosent flere leger søker hjelp. Dette må jo sies å være alvorlig og det er å håpe at de retter instanser tar en helhetlig vurdering av legenes arbeidsbelastning. Jeg håper politikerne går inn for en legetjeneste med større forutsigbarhet. Forebyggende helsearbeid gjennom Frisklivssentralene bør styrkes.

Min mening er at privatiseringen av legetjenesten er en medvirkende årsak til den krisen vi har nå.

Kommentarer til denne saken