Gå til sidens hovedinnhold

Hva med litt etterrettelighet, Hadia Tajik?

Der Arbeiderpartiet er uavklart i abortspørsmålet er Venstre svært tydelig.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Siden Arbeiderpartiets Hadia Tajik på selveste kvinnedagen finner grunn til å harselere med meg vedrørende min holdning til selvbestemt abort, ber jeg om plass til å redegjøre for mitt standpunkt i abortspørsmålet.

Det dreier seg om pkt 14 på den tajikske liste der jeg angivelig «egentlig er opptatt av selvbestemt abort» men ikke i saken om såkalt tvillingabort.

Les også

50 grunner til at Erna og Abid ikke bør styre likestillinga i Norge

Når det gjelder hva jeg «egentlig» er for i abortspørsmålet avspeiles det i Venstres utkast til valgprogram. Jeg var selv medlem av programkomiteen med særlig ansvar for helsespørsmål. Der heter det:

«Retten til selvbestemt abort er en viktig og hardt tilkjempet rettighet. Det er kvinnen som skal bestemme om hun vil bære frem barn. Derfor vil vi avskaffe abortnemndene fram til 18. uke og sikre rett til god rådgivning og oppfølging».

I så måte er det interessant hva Arbeiderpartiet foreslår i sitt andreutkast til partiprogram:

«Vi vil styrke kvinners rett til selvbestemmelse og rett til forsvarlig oppfølging og informasjon når de gjennomgår en abort. Dagens nemndsystem for kvinner som ønsker abort etter uke 12, oppleves som belastende for mange. Arbeiderpartiet vil gi kvinner som ønsker abort, mulighet til veiledning i regi av det offentlige. Arbeiderpartiet vil: Utrede et alternativ til dagens nemndsystem for kvinner som ønsker abort mellom uke 12 og 18» (uthevingene er mine).

Der Arbeiderpartiet vil «utrede» vil altså Venstre - og jeg - «avskaffe» nemdene.

For øvring: Jeg har alltid ment at spørsmålet om fosterreduksjonsinngrep skiller seg fra spørsmålet om ett-fosterabort. Grunnen til det er at det dreier seg om et mye større og mer komplisert inngrep som jeg prinsipielt mener bør omfattes av en aktiv og medisinsk-faglig rådgivning.

I dette spørsmålet lener jeg meg på tungtveiende faglige synspunkter, særlig ved St. Olavs hospital. Selvsagt skal kvinnen ha siste ord i avgjørelsen så lenge det ikke dreier seg om et spørsmål om at hennes eget liv kan komme i fare. I slike tilfeller mener jeg – som alltid – at det er legenes avgjørelse å kunne si nei. Det bør også være en leges rett og plikt å kunne gjøre kvinnen oppmerksom på de komplikasjoner og farer det gjenværende fosteret kan utsettes for.

Etisk sett mener jeg dette er helt uproblematisk og helt i tråd med den rådgivningen som både Arbeiderpartiet og Venstre mener bør følges ved en utvidelse av kvinnens abortrettigheter, noe begge partier er for. Hvorvidt vi skal kalle dette en «obligatorisk» rådgivning eller bare et tilbud, vil i en faktisk situasjon ikke by på store avveiningsspørsmål.

Med andre ord: Hvor er det «egentlig» Arbeiderpartiet vil i abortsaken, bortsett fra å understreke sin uetterrettelighet i fremstillingen av Venstres kvinnepolitikk?

Kommentarer til denne saken