Gå til sidens hovedinnhold

Hva nå SNK?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Han svever høyt – stavhopperen til Nils Aas i Mustrøparken på Inderøya. En idrettsutøver som har lagt lista høgt. Med klar retning, spenst, dynamikk og kraft klarer han å komme over med god margin.

Nils Aas var en av våre fremste billedhoggere. Hans viktigste verk er statuen av kong Haakon 7 som står på 7. juni-plassen i Oslo. Da Nils Aas døde i 2003 etterlot han seg en stor samling kunstverk, gjenstander, skisser, tegninger og dokumenter etter et langt kunstnerskap.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter fikk ansvaret for å forvalte denne arven da Nils Aas Kunstverksted i 2010 ble del av det konsoliderte museet SNK. Dette innebærer ansvar for at samlingen blir registret, systematisert og forsvarlig lagret for ettertiden. Det betyr også at det utvikles ny kunnskap om Nils Aas sitt kunstnerskap gjennom forskning og formidling.

Kjerneoppgavene til ethvert museum er nettopp forvaltning, forskning og formidling.

Museene er kunnskapsinstitusjoner i bred forstand. Gjennom statlig økonomisk støtte er de gitt et samfunnsoppdrag som knytter seg til disse oppgavene. Målet med museumsreformen i 2004 var å styrke kvaliteten på det museumsfaglige arbeidet ved å samle museene i større, konsoliderte enheter. Dette var en forutsetning for fortsatt statlige tilskudd, og gjelder selvsagt også SNK som i dag består av Stjørdal Museum Værnes, Levanger Fotomuseum, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Nils Aas Kunstverksted og Egge Museum. Disse forvalter viktige nasjonale og internasjonale kulturverdier som skal bevares, utvikles og formidles til kommende generasjoner.

Utviklingsplanen «Der fortellinger møtes» ble i mars behandlet i styret for SNK. Her beskrives de museumsfaglige ambisjonene for de konsoliderte museene på Innherred. Den inneholder egne delplaner for forskning og kunnskapsutvikling, forvaltning og formidling. På samme måte som for stavhopperen i Mustrøparken, har også utviklingsplanen lagt lista høgt med ambisjoner og retning for det faglige arbeidet ved SNK. Den overordnede ambisjonen er at SNK skal bidra til et levende og livskraftig demokrati.

Det viktige spørsmålet er nå om SNK har tilstrekkelig kraft, spenst og dynamikk til å nå disse ambisiøse målene. Det vil si kompetanse, kunnskap og økonomisk handlingsrom for å løse de sentrale oppgaver: 1) Utvikle SNK som kunnskapsinstitusjon 2) Ha hovedansvar for Nasjonaljubileet i 2030 og 3) Videreutvikle Stiklestadspelet og den mer kommersielle delen av virksomheten.

Økonomiske utfordringer har vært utgangspunkt for de siste månedenes diskusjon om den framtidige organiseringen av SNK. Til nå har debatten hovedsakelig dreid seg om organisering og eierskap. Mens spørsmålet om SNK sitt samfunnsoppdrag og de museumsfaglige utfordringene synes å være fraværende. Det er derfor nå på tide å synliggjøre og diskutere, også i politiske fora de konkrete utfordringene museet står overfor.

Ifølge media stiller ordførerne i vertskommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger og Stjørdal seg positive til å bli deleier av SNK sammen med Verdal kommune og Trøndelag fylkeskommune. Men med dette følger også en forpliktelse om å bidra til å finne løsninger på de økonomiske og faglige utfordringene.

Hovedutfordringen for SNK er nå å legge til rette for økt styrking av forskning og kunnskapsutvikling i tråd med forutsetningene for statlige tilskudd.

Men her handler det om mer enn Stiklestad og Olavs-arven. Primært dreier det seg om hvordan kommunene på Innherred skal forvalte kulturarven. Hvordan skal vi best legge til rette for utvikling av museene i vår del av fylket? Kunnskapsutvikling og formidling av vår kulturarv er nært knyttet til vår lokale og regionale identitet og tilhørighet. Den bidrar til å gjøre Innherred attraktivt som bosted, og er grunnlag for kulturbasert næringsutvikling og reiseliv.

Den nye museumsmeldingen «Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid» tydeliggjør disse utfordringene. Her pekes det særlig på museenes rolle som kunnskapsinstitusjoner. Det legges også vekt på at alle museer med statlig driftstilskudd skal legge til rette for og utføre egen forskning.

Som et nytt og interessant tiltak i meldingen foreslås det et tettere samarbeid mellom museene og forskningsmiljøer i Universitets- og høgskolesektoren. I tillegg foreslår Kulturdepartementet økte bevilgninger til et titalls doktorgradsstipender øremerket museumsforskning.

Dette åpner spennende mulighetsrom for utviklingen av SNK som konsolidert museum gjennom et utvidet og forpliktende samarbeid med kunnskapsinstitusjoner vi allerede har i regionen: Nord Universitet, NTNU, Falstadsenteret, HUNT forskningssenter NTNU, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og andre relevante kunnskapsmiljøer.

Disse er nasjonalt og internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer, og representerer et bredt spekter av fagområder og kompetanse. Flere av institusjonene ble på 90-tallet etablert gjennom et fruktbart samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og statlige utdanningsinstitusjoner.

Nord Universitet og Levanger kommune undertegnet nylig en historisk samarbeidsavtale.

En sentral målsetting for avtalen er å etablere arenaer for forskerutdanning, forskning og innovasjon av strategisk betydning for kommune og universitet.

Avtalepartnerne skal blant annet samarbeide om å ta i bruk kulturmiljø, museer og lokalhistoriske ressurser i Nords forskningsarbeid og undervisning. Et viktig tiltak i avtalen er også å legge til rette for offentlige PhD-kandidater.

I avtalen pekes det videre på at kommunen skal ivareta universitets interesser i prosjektet «Innherredsbyen».

Utviklingsmulighetene for SNK som museum og kunnskapsinstitusjon ligger i samarbeid med Nord Universitet og andre forskningsmiljøer på Innherred.

Levanger som vertskommune for universitetet og Steinkjer som både vertskommune og administrasjonssted for fylkeskommunen bør setter seg i førersetet for å gi SNK muligheter og kraft nok til å nå sine faglige ambisjoner.

Et konkret forslag kan være utfordre vertskommunene til å sørge for offentlige PdD-stillinger knyttet til museene. Slike stipendiater finansieres med betydelig støtte fra staten og Norges forskningsråd og forutsetter lokal delfinansiering. Tiden er moden for å legge lista høyt, også her på Innherred. En stipendiatstilling i hver av vertskommunene må være vår ambisjon. Gjennom et statlig, fylkeskommunalt, kommunalt og privat spleiselag bør vi ha kraft nok til å legge lista så pass høgt. Et slikt felles kraftløft vil vekke nasjonal oppmerksomhet.

Kommentarer til denne saken