Hva skal du med balansert ventilasjon og uendelig mye isolasjon når du bor midt i vedskogen?

Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet

Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet Foto:

Av

Boligmarkedet sentraliserer.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har i det siste vært fokus på at bosettingsmønsteret endres: Færre bor på bygda og stadig fler flytter inn til de store byene. Dette medfører store kostnader for samfunnet som helhet, ikke minst knyttet til en utarmingseffekt i mange lokalsamfunn der forutsetningen for en livskraftig fremtid forsvinner og i seg selv igjen forsterker utviklingen. Årsakene er selvsagt flere, alt fra tilgang på utdanning, relevant arbeide, tjenestetilbud og beredskap. Men vi snakker lite om boligmarkedets rolle i dette.

Debatten om boligmarkedet i Norge handler nesten utelukkende om tidvis ellevill prisvekst og at inngangsprisen blir for høy for mange som skal etablere seg, spesielt i hovedstadsområdet og de store byene. Tiltak og politikk settes følgende inn på å rette opp i dette.

I Trondheim går det nå for eksempel en debatt om hva kommunen kan gjøre for å gjøre inngangen lettere for flere på boligmarkedet. Hele debatten blir dermed å handle om hva vi kan gjøre med konsekvensen av en politikk og et marked som ikke fungerer snarere enn å ta tak i selve rotårsaken: Mangel på balansert utvikling i hele landet. At folk flytter fra de fleste stedene inn til noen få skaper selvsagt et press dit de flytter. Boligpolitikken bidrar i så måte.

Bolig er for de fleste av oss den enkeltinvesteringen som er viktigst for oss gjennom livet, økonomisk og sosialt. En stadig større andel av vår disponible inntekt har gått til bolig de siste tiårene. Siden bankkrisen på tidlig nittitall har boligprisene gått en vei - oppover. De fleste av oss kjenner ingen annen virkelighet. Det har skapt store gevinster for alle de som har eiendom på de rette stedene, spesielt rundt de store byene og på det sentrale østlandsområdet. Det er vel og bra. Samtidig har denne utviklingen vært dimensjonerende for statens regulering av boligmarkedet og tekniske forskrifter. De er tilpasset en virkelighet der boligmarkedet er betalingsvillig, og prisene fortsetter å stige.

Vår viktigste landbaserte næring, byggenæringen, har hatt svak og tidvis negativ produktivitetsutvikling de siste årene. Det vil si at det går stadig mer arbeidstid og høyere kostnader for å bygge en bolig, stikk motsatt av den utviklingen vi trenger og ser i alt annet næringsliv; at vi henter ut effektiviseringsgevinster og blir stadig bedre år for år.

Staten har bidratt med sitt: Stadig strengere krav på nær sagt alle områder har gjort ting vanskeligere og dyrere over hele linja. Det er håndterbart så lenge prisene går opp, men en katastrofe når prisene står stille eller går ned.

Hva er så bildet hver enkelt av oss sitter igjen med? I stort er det at all empiri de siste 30 år peker på at de som eier bolig sentralt høster en betydelig gevinst mens de som eier bolig i distriktene står stille eller taper penger. For mange er den skattefrie gevinsten av å eie bolig i by større enn verdien av arbeidsinntekten.

Meglere anslår prisveksten i Oslo til 7% i år, med en snittpris på 5,5 millioner. Det utgjør en skattefri gevinst på 385 000 kroner om du bor der selv. Det er over 30 000 i måneden, en ikke unormal månedslønn etter skatt. I motsatt ende av skalaen er det svært mange steder i Norge der du ikke får igjen kostnaden knyttet til å bygge ett nytt hus om du selger det etterpå, du taper rett og slett penger i det øyeblikket du setter nøkkelen i døra i en ny bolig. Dette ser selvsagt de aller fleste, og som rasjonelle individer er dette derfor en sterk «pull» effekt knyttet til å flytte til byen.

Hva kan så gjøres med dette? For det første bør debatten om boliger i Norge utvides til å gjelde mer enn prispress i de større byene. Alle vil tjene på en mer balansert utvikling i hele landet, ikke minst de som er på tur inn i boligmarkedet. Dernest bør staten gå i seg selv og anerkjenne at det er forskjell på husbygging i Oslo, Elverum og Berlevåg. Det er etter mitt skjønn lasset på ukritisk med krav og reguleringer som øker prisen på boligen, selvsagt med de beste intensjoner.

Men hva skal du med balansert ventilasjon og uendelig mye isolasjon når du bor midt i vedskogen og bør fyre med ved uansett? Man bør også se på Husbanken og andre virkemidler med tanke på å utløse mer boligbygging i distriktene. For hver familie som velger å bosette seg utenfor pressområdene reduseres presset tilsvarende sentralt. Endelig bør staten og fylkesmennene slutte å legge seg borti hvor og hvordan boliger bygges i distriktene.

Vil folk bo i tilknytning til gården de er fra, alene i skogen, på fjellet eller i naturen, så la de for guds skyld gjøre det selv om det ikke er et boligfelt eller kollektivløsning rett ved siden av. Bolyst er også plass og opplevelser, og det er uansett ikke her vi har problemer med for mye folk og for mye energibruk. Kostnadene må ned og attraktiviteten opp.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken