Gå til sidens hovedinnhold

Hvem bestemmer i SV? 15.000 medlemmer eller 238.000 velgere?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

De tre rødgrønne partiene Ap, Sp og SV startet i går sine sonderinger i Hurdal. I løpet av ganske kort tid vil trioen finne ut om det er grunnlag for å forhandle om en flertallsregjering, eller om avstanden mellom SV og Senterpartiet er for stor i mange viktige saker.

Hvis partiene starter de reelle forhandlignene, dukker et meget spesielt vedtak fra SVs landsmøte i vår opp igjen. Partiet har nemlig gått inn for at en eventuell regjeringserklæring skal ut på uravsteming i eget parti. Partiet mener altså at 15.000 medlemmer i SV skal få siste ord i vurderingen av hvilken regjeringserklæring et land med 5 millioner innbyggere skal styres etter.

Les også

Uravstemning i møte med realpolitikk?

SV tror med dette de har en dypere forståelse av demokrati enn resten av landet, men partiet tar skammelig feil.

En regjeringserklæring kommer til ved at flere partier tar med sine egne standpunkter, og vektingen av disse standpunktene, inn i felles forhandlinger hvor alle parter er nødt til å gi og ta. Hva som foregår bak disse lukkede dørene vet bare deltakerne, men det er ikke vanskelig å se for seg at svært mange detaljer diskuteres. Det er også forholdsvis sannsynlig at partiene må utvikle en respekt for hverandres syn og politikk, og ikke minst en respekt for at hverandres medlemmer og velgere.

Det er ikke bare opp til SV hvordan de forankrer regjeringserklæringen i eget parti. Det vil være et helt feil signal å sende til velgere og partiapparat i Ap og Sp – som er mange ganger større enn SVs – om bare junioren i partiet skal få en vetorett til erklæringen. Og hva skjer hvis partiet stemmer ned erklæringen? Ser de for seg at sakene da reforhandles? Hvert enkelt medlem i SV står selvsagt helt fritt til å mislike en eventuell regjeringserklæring, men da får de la være å stemme på partiet ved neste korsvei.

Det er dessuten ikke SVs medlemmer som har satt partiet i en mulig forhandlingsposisjon. Det er SVs velgere. Den første gruppen teller 15.000. Den andre gruppen teller 228.000.

Les også

En genistrek av SV?

Flere av partiene på venstresiden argumenterer jevnlig for ulike eksperimenter med direkte demokrati. Vi har noen få eksempler på nasjonale folkeavstemninger i Norge, og over hele landet var det folkeavstemninger rundt spørsmål om sammenslåing av kommuner og fylker. Dette har vært i saker hvor helt grunnleggende tema om demokratisk struktur ikke godt nok kan fanges opp gjennom ordinære valgprosesser. Å velge regjering blir noe helt annet – det kommer som et direkte resultat av valgresultatet, og etter forhandlinger mellom valgets vinnere. Ikke alt er perfekt i den prosessen, men i all hovedsak er det bred oppslutning om prinsippene bak representativt demokrati. Disse prinsippene sår SV tvil om med sin bruk av uravstemning.

Det står selvsagt partiet fritt til å mene, men de to andre partiene står akkurat like fritt til å ikke akseptere dette premisset.

Nettopp det bør de gjøre. Hvis Ap, SV og Sp skal ende i regjering, noe som fortsatt er et helt åpent spørsmål, må Audun Lysbakken rett og slett begrave kravet fra eget landsmøte – og nøye seg med at regjeringserklæringen behandles i eget landsstyre.

Kommentarer til denne saken