Hvem er det som får svi? Jo, det er vi som prøver å få til ei beitenæring i utmarka

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Da beitebrukerne i Meråker for kort tid siden søkte skadefelling etter funn av fem døde dyr var svaret; -Ja, vent litt. Det tok ca en halv time så hadde de fått det. Så ble det søkt skadefelling fra Strompedalen i Namsskogan etter funn av bjørnerevne dyr der. Avslag, med begrunnelse at på denne tida av året var det andre forebyggende tiltak som burde settes inn. Samme beskjed fikk også vi, som beiter litt lengre sør da vi søkte om felling etter funn av tre kadaver 3/9. Hvorfor forskjellsbehandling i forhold til Meråker?

Vi vet med sikkerhet (DNA) at vi har tre to og et halvt år gamle hannbjørner gående i området. De er etterkommerne etter binna som ble felt tidligere i sommer. De skal dermed få lov å utfolde seg fritt, og det ser det virkelig ut til at de gjør også. Det hjelper lite å ha folk i fjellet hver eneste dag for å se etter dyrene. Disse tre er oppvokst her og vet akkurat å forholde seg til det som skjer. Ganske sikkert er det også at de vil være her til neste år.

Kanskje er det slik at Fylkesmannen står i en skvis som følge av såkalte «sentrale føringer», der det er direktorat og departement som egentlig bestemmer hva som skal skje i våre beiteprioriterte områder. Dette er områdene vi har fått tildelt for å kunne drive vår næring, - beite med sau i utmark. Det er alle politiske partier enige om gjennom rovviltforliket, og det er gjentatte ganger bekreftet fra mange hold. Er fylkesmannen regelrett «satt under administrasjon»? Det nytter lite at de ser og forstår hva som skjer og ville gått inn for skadefelling om bare de fikk bestemme.

Det viktigste synes framfor alt å være å ta vare på bjørnen og til det brukes alle midler. Stadig nye formuleringer gir tydeligvis forvaltninga (direktoratet) rett til å gjøre hva de vil, samme hva som er vedtatt. Ett eksempel ser vi helt tydelig i svaret fra direktoratet på en klage på avslått søknad om skadefelling i Strompedalen. Der går det klart fram at de er redde for at en binne skal bli felt, og da sier de; -sitat: Hensynet til bjørnebestandens utvikling gis større vekt enn hensynet til den geografiske differensieringen. Sitat slutt. Grenser ikke dette til et lovbrudd?

Med andre ord sier de at de ikke bryr seg om utmarksbeitende husdyr, bare de får det som de vil med bjørnen.

Tidligere kom bekymringene for en stadig nedadgående prosentvis andel binner i sone 6 til uttrykk. Siste nedgangen skyldtes at det var kommet til to hannbjørner. Ja, dersom bare andelen hannbjørner øker, blir den prosentvise andelen binner mindre, logisk, - men det uten at en eneste binne enda var borte! Et lite tips; - ta ut noen hannbjørner så er det problemet løst.

Uansett; - hvem er det som får svi? Jo, det er vi som prøver det vi kan å få til ei beitenæring i utmarka. Som følge av tapene blir vi stemplet både som dyremishandlere og dårlige bønder, mens det i realiteten er forvaltninga som sørger for at rovdyrene får fritt spillerom. Vi ville hatt rovdyr i beiteområdet uansett, men forskjellen ville vært at vi ville hatt anledning til å kunne forsvart oss selv og beitedyrene ved å få ta ut skadegjørerne. I dag nektes vi dette, blant annet med begrunnelse at binner som er der de skal være, i forvaltningsområdet for bjørn, KAN komme hit…… Ja, det kan de, og de gjør enorm skade, og det skal de få lov til ser det ut til. Likeså er de store avskytingene av bjørn i Sverige blitt et argument for at vi ikke kan få ta ut skadegjørere, men derimot må verne hardere om bjørnen. Svenskene tok avgjørelsene om stor avskyting for å berge blant annet reindrifta.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken