Det er ikke godt å vite, for det er Ståle som står opp for breddeidretten og for bygging av flere naturgressbaner i tillegg til at han tar seg av boikott-diskusjonen. Alt det er viktige saker i norsk idrett.

På den annen side er det kulturministeren som styrer med integreringen i idretten, og passer på hvem som skal velges inn i styret i Norges Idrettsforbund (NIF).

Mens vi blir stående og beundre engasjementet til de to, tror jeg vi kan komme til å undervurdere en noe anonym kvinne fra Bærum, som faktisk formelt sett er valgt som idrettspresident, men uten å ville gjøre for mye ut av seg: Berit Kjøll. Det vil si, hun har valgt sin sak: Gjeninnføring av høydehus. Mon tro om hun ikke også har et engasjement i valget av medlemmer til sitt eget styre?

Den som risikerer å falle ut, er for eksempel den eneste trønderske representanten, Ole Jørstad fra Levanger. Det tror jeg i så fall kan passe Kjøll bra, nå som hun allerede er kvitt Johann Olav Koss. For fortsatt sitter hun der med et par potensielt brysomme styrerepresentanter. En av dem er Jørstad.

Kulturministeren og idrettspresidenten har dannet et pussig par. De har gjort seg gjensidig avhengige av hverandre, fordi begge står ustøtt, men ved å klamre seg sammen kan de på et vis holde balansen. Derfor er det ikke så overraskende som det burde være at statsråden blander seg inn i valget av styremedlemmer i Norges Idrettsforbund, til fordel for Kjølls kandidater. I henhold til det vi i denne sammenheng kan kalle skikk og bruk, og aktørenes bevissthet om hva slags hatt de bærer, er det nærmest sjokkerende at Raja lar seg bruke til fordel for en bestemt styrekandidat, som han gjorde i et intervju med VG torsdag.

Valgene foregår lørdag. Siden denne første delen av årets Idrettsting foregår digitalt, er det enda vanskeligere å spå utfallet enn det som er vanlig. Men jeg forutsetter at for eksempel idrettskretsene har snakket sammen på forhånd. Det er de som representerer grasrota i norsk idrett, og er den beste garantisten for idrettsdemokratiet. Da må vi tro at de slår ring om for eksempel Ole Jørstad.

Med en viss sannsynlighet tar de kommandoen også i høydehusdebatten, sammen med brede særforbund som håndball og fotball. Håndballpresident Kåre Geir Lio har vært tydelig i det som er en etikk- og verdidebatt. Han er dyktig. Han er respektert. Han vil trolig være en god medspiller for Trøndelag og andre idrettskretser i den diskusjonen.

Særforbund som skiskyting og friidrett lar seg ikke en gang imponere når en av verdens fremste antidopingeksperter, Rune Andersen forsøker å forklare dem at høydehus er en mye brukt metode for å forsøke å skjule bloddoping. De har bestemt seg, under kyndig veiledning av Gjert Ingebrigtsen og Dag Kaas. Det er ikke mer å hente der. La dem holde på.

Idrettens fremste ledere møtes til ting i den - også for idretten - største krisa på over 70 år. Treningssentrene er åpnet igjen, eliteidretten arrangeres i hele Europa, mens norske landslag må reise ut for å spille hjemmekampene sine og ingen vet hva som er igjen av den aller viktigste delen av idretten etter koronaen: Mosjonsaktivitetene.

Men idrettspresident og kulturstatsråd har viktigere ting å bekymre seg for.