Vi i Utdanningsforbundet har over 190 000 medlemmer som er lærere og ledere i barnehage og skole som inngår i laget rundt eleven. Vi har mange medlemmer som arbeider i voksenopplæringen. Lærerne har høy kompetanse innen norsk som andrespråk, migrasjonspedagogikk og kunnskap om hvordan voksne elever lærer.

Lærerne i voksenopplæringen er ofte elevenes første møte med det norske samfunnet. De samme lærerne er avgjørende for at elevene lærer seg norsk og kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet.

Voksenopplæringen reguleres av flere politiske områder som asyl- og integrering, arbeids- og inkludering, helse- og sosial, justis og beredskap og kunnskap. Når så mange statsråder skal ha ansvar for samme området er det nærliggende å tro at ingen tar det hele og fulle ansvaret. Det oppleves ofte slik for våre medlemmer som arbeider i voksenopplæringen.

Elevene i voksenopplæringen er en sammensatt gruppe. Majoriteten av elevene har kort botid i Norge og mangler grunnleggende ferdigheter i norsk. Andre er utdannet kirurger, lærere eller sykepleiere i sitt hjemland. Mens noen er analfabeter og aldri har gått på skole. Et mindretall av elevene er født og oppvokst i Norge, men har av ulike grunner manglende skolegang. Noen av disse elevene har en fortid preget av sykdom, mens andre har en fortid med rus, vold og kriminalitet som har ført dem inn i fengselsomsorgen.

En annen elevgruppe i voksenopplæringen er elever som har rett til å vedlikeholde kunnskap. Dette kan være elever med ervervet skade eller medfødte funksjonsnedsettelser. Felles for alle elevene i voksenopplæringen, er at de har krav på et en undervisning tilpasset sitt nivå. Elevene har krav på læringsmål de er i stand til å nå.

I opplæringsloven paragraf 8-2, står det at elever i grunnskole og videregående opplæring har rett på en kontaktlærer. «Klassen eller basisgruppa skal ha en eller flere lærere (kontaktlærere) som har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgavene som gjelder klassen, basisgruppen og de elevene som er der. Blant annet kontakten med hjemmet» (Lovdata). Slik anerkjenner man at kontaktlæreren er avgjørende for den enkelte elevs sosiale og faglige utvikling.

Bare ikke for de voksne elevene

Vi i Utdanningsforbundet vet at læreren i voksenopplæringen er helt avgjørende som koordinator og bindeledd. Mellom eleven, NAV, flyktningtjenesten, helsestasjonen, barnehagen, skolen, idrettslaget, korpset, politiet, utlendingsnemnda, sykehuset, skatteetaten og fastlegen.

Mange kommuner anerkjenner allerede de voksne elevenes behov for kontaktlærer og tilbyr i dag lærerne både tid og penger for å utføre denne viktige jobben. Likevel mener stadig politikerne på Stortinget at elevene i voksenopplæringen ikke skal ha en lovfestet rett til kontaktlærer. Vi i Utdanningsforbundet mener at voksne elever skal ha en kontaktlærer som har nok tid til hver enkelt elev. For å ivareta elevenes sosiale og faglige utvikling. Disse elevene har krav på et likeverdig opplæringstilbud.

Voksne elever har behov for nok tid til å lære. Det tar sju år å lære et språk. Hvis man i tillegg har opplevd krig, overgrep eller flukt, så påvirker det evnen til å ta til seg kunnskap. Mange voksne elever har også forsørgeransvar for barn. Vi kan bare forestille oss hvordan det er å kombinere dette ansvaret med egen utdanning. Det er en kompleks spagat. Voksne elever har behov for kompetente lærere for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Samtidig må det anerkjennes at lærernes kompetanse stopper et sted.

Derfor er det behov for stedlige rådgivere som kan gi elevene gode, realistiske råd med utgangspunkt i den enkeltes elev faglige forutsetninger. For å kunne gi slike gode råd, må en rådgiver bli kjent med hver enkelt elev. Rådgiveren må ha arbeidssted på voksenopplæringen. Der elevene er. Slik kan elevene ta gode valg som sikrer dem jobb og en varig tilknytning til arbeidslivet etter endt utdanning.

Mangelfull eller feil rådgiving kan få uheldige konsekvenser for hver enkelt elev og samfunnet vårt. Avbrutt skolegang, utenforskap og uføretrygd har store negative konsekvenser både for hvert enkelt menneske og samfunnet vårt.

Vi mener at alle elevene i voksenopplæringen jevnlig bør få anledning til å møte en rådgiver. En stedlig utvidet elevtjeneste kan gjøre overgangen til det norske samfunnet mindre ensom, utfordrende og langtekkelig. Slik kan man kan forebygge utenforskap. Slik kan rehabiliteringen og integreringen bli lettere for alle elever. Slik kan opplæringstilbudet bli likeverdig.

Våre medlemmer opplever at voksenopplæringen ikke er en uttalt politisk prioritet. Verken nasjonalt eller lokalt. At den ikke er eksplisitt nevnt med ett eneste ord i Hurdalsplattformen, understreker den manglende prioriteringen.

Voksenopplæringen er heller ikke på dagsorden i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Inntil nylig fantes det ingen faglige krav for å undervise i voksenopplæringen. Først nå har det blitt lovpålagt at lærerne må ha studiepoeng i norsk for fremmedspråklige elever.

I kommunene våre er voksenopplæringen organisert under ulike områder. I Norges tredje største by, er Trondheim voksenopplæringssenter organisert under helse. Andre steder har man lagt voksenopplæringen under for eksempel teknisk etat eller kultur. Når politikerne i den enkelte kommune skal behandle tema som angår barnehage og skole, blir lærerne og elevene i voksenopplæringen «glemt».

Når man skal fordele tilbud om etter- og videreutdanning for lærerne, glipper søknadene fra voksenopplæringen. Vi i Utdanningsforbundet tror at denne kreative organiseringen av opplæringstilbudet rundt om i kommunene våre, gjør noe med statusen til voksenopplæringen.

Hvert fjerde år er det stortingsvalg. Det er alltid stor spenning og spekulasjoner knyttet til de ulike ministerpostene i forbindelse med regjeringsskifter. For Utdanningsforbundet sine medlemmer er det selvfølgelig knyttet størst spenning til hvem som blir kunnskapsminister. Hvordan vil vedkommende prege Skole-Norge? Det er i perioden mellom valg at en politiker kan utgjøre en forskjell, spesielt en politiker i posisjon, som medlem av regjeringen. Derfor ønsker vi at Tonje Brenna er tydelig på at; «I min gjerning som kunnskapsminister, vil jeg satse på elevene og lærerne i voksenopplæringen!»

Det er på tide at kunnskapsministeren vår i ord og handling viser at all utdanning er like viktig.