Mikrofonstativene står klare for offentlige personer som har «tråkket over streken». Mens dem som har blitt tråkket på betaler en svært høy pris, og i enkelte tilfeller forsvinner helt fra offentligheten.

I disse tider snakkes det høyt og mye om den såkalte «kanselleringskulturen». Dette begrepet har vært gjenstand for mye debatt og kritikk, og det snakkes ofte om «ofrene» for denne kulturen. Disse har gjerne brukt et feil ord, kommet med en sleivete vits, tatt på noen som ikke ville bli tatt på osv. Slik fremstilles det ofte i debatter om «kansellering». Og sånn sett virker debatten om kanselleringskultur som en enkel måte å bevise hvordan den tåpelige «wokeismen» gjør inntog i våre liberale samfunn og truer ytringsfriheten.

Ifølge kritikere av «kanselleringskulturen» handler det svært sjeldent om «ekte rasisme», eller «ekte kvinnefiendtlige holdninger» eller «ekte overgrep». Til og med når det tydelig er ytret noe rasistisk, eller når seksuell trakassering faktisk har funnet sted så unnskylder man oppførselen. For de er jo ikke slemme eller onde disse folkene. Spørsmålet blir da om dette fungerer som et formildende faktum for dem som blir utsatt. Svaret på dette er selvsagt nei. For dem som blir utsatt for slike overgrep, handler det om at trygghetsfølelsen har blitt tatt fra dem. Det handler om å bli utsatt for noe som er ekstremt vondt, for så å oppleve å bli hetset fordi man varsler om det. Overgriperen blir behandlet som et offer, mens offer blir til overgriper.

Aldri har vi bagatellisert hvor hardt det er å gå igjennom et tilbakeslag i karrieren, stadig bagatelliserer vi hvor hardt det er å bli utsatt for overgrep som rasisme, seksuell trakassering og hatytringer. Om vi så absolutt skal bruke et ord som «kansellering», mener jeg at det bør brukes om dem som har vært ofre for overtramp utført av mektige personer i offentligheten. For disse mektige personene er i realiteten alltid velkommen inn i varmen igjen. De har aldri helt mistet sin inngang.

Men for ofrene koster det alltid mye mer. For dem handler det ofte om å velge mellom å «tåle» eller å ta vare på egen helse og sikkerhet. Du skal rett og slett være umenneskelig sterk. Og ikke tro at det ikke koster. Det er allerede så mange kvinner og minoriteter som har måtte ta dette valget, at det nå handler om et demokratisk problem. Med denne definisjonen av «kansellering» kan jeg si meg enig i dem som hevder at fenomenet truer ytringsfriheten og vårt liberale samfunn.

Denne teksten ble først publisert på Facebook og gjengis med tillatelse.