Gå til sidens hovedinnhold

Hvem orker egentlig å tråkke løypa, bytte gjerder, klippe gresset og tilrettelegge for aktivitet når det tas for gitt, og klagemuren feier deg overende

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sportsjournalist Svein Tore Hovd i Namdalsavisa har tidligere beskrevet det mange tenker i et innlegg om potensielt frafall i frivilligheten som følge av korona. For det er jo egentlig ganske behagelig å ha bedre tid til å drive selvrealisering eller rett og slett slappe av. For travelt har vi det i Norge, kjære meg hvor travelt vi har det innimellom. Men hva ville lokalsamfunn rundt om i det ganske land vært uten bidragsytere som ofrer av egen fritid - til glede for fellesskapet?

Utfordringene vi stod overfor i forkant, underveis, og etterkant av koronavirusets utbrudd er mange av de samme man har slitt med i flere år, men nå blir det enda viktigere å fange opp den kanskje viktigste arbeidsgruppen vi har i Norge, dugnadsgjengen. De frivillige sørger enkelt og greit for et bredere utvalg av både aktiviteter og muligheter og dermed mer attraktive lokalsamfunn. Attraktive lokalsamfunn fasiliteter videre for befolkningsvekst, økt omsetning i lokalmiljøet og muligheter for mer og større næringslivsvirksomhet.

Kraften og evnen som ligger i dugnadsgjengen er enorm, men samtidig altfor sårbar og i altfor mange lag og foreninger er det svært personavhengig. Kravene som stilles til frivilligheten øker, fra både det offentlige og private. Det skal være givende å bidra, men det fordrer at man opplever velvilje til å sammen skape utvikling og resultater – til glede for fellesskapet. For hva er det egentlig som er frivillighetens oppgave de neste årene, og hvordan skal man klare å utføre disse når terskelen for å bidra stadig blir høyere?

Hvem orker egentlig å tråkke løypa, bytte gjerder, klippe gresset og tilrettelegge for aktivitet når det tas for gitt, og klagemuren feier deg overende om det ikke «er sånn som det skal være»? Når fritiden blir avkortet, kravene tøffere, arbeidsoppgavene flere og bidragene fra det næringslivet mindre? Hvor salderes regnestykket?

Vi skal ikke ta det for gitt at «sånn skal det være», og det vil være en stor utfordring, som den var både før, under og sannsynligvis vil være etter korona.

Alle som har ofret fritid på dugnad retter jeg en stor takk til, for alle mulighetene jeg og mine nærmeste har som stivandrere, idrettsutøvere, arbeidstakere, boligeiere/leiere og butikkhandlere er avkastningen av deres arbeid –til glede for fellesskapet.

Kommentarer til denne saken