For mange kom det som en overraskelse at eierne av Norges største private skogeiendom (Meraker Brug AS) ønsker å selge eiendommen. Sett i lys av formuleringene i Hurdalsplattformen, der en ønsker å gjøre det vanskeligere for utenlandske selskap å kjøpe jord i Norge – så bør det ikke være overraskende. Aksjonærer ønsker som aksjonærer flest å få mest mulig ut av innskutt kapital.

Akkurat dette har også vist seg å være problematisk i forhold til lokalbefolkningen og deres behov og ønsker i Meraker Brugs over 100-årige historie.

Meraker Brug eier over 90 prosent av Meråker kommune samt fine skogeiendommer i Malvik, Stjørdal og Steinkjer. Veldig kort fortalt om historien til eiendommen: I tidligere tider så var de fleste eiendommer i Norge eid av Kirka elle krona (kongen). De lokale gårdbrukerne drev jorda og betalte leie til disse (leilendinger). På et tidspunkt var danskekongen i kronisk pengemangel, og valgte å selge ut eiendommer til rike familier for å få inntekt.

Dessverre så rammet dette bla. bygda jeg bor i – Forradal. Det kunne like gjerne vært i nabobygdene Flora eller Sona. Senere fikk gårdbrukerne i Norge kjøpe jorda de hadde drevet fra kongen og kirka. Dette skjedde ikke for de eiendommene danskekongen hadde solgt. Her fikk gårdbrukerne kun kjøpe litt. Resten av arealet er i dag Meraker Brug AS.

Salget av eiendommen vil trolig gå raskt. I alle fall raskere enn lovarbeidet med å sikre seg at eiendommer i Norge ikke blir utenlandskeide. Meraker Brug AS kan om kort tid eies av kinesere eller kuwaitere. Dette må unngås.

Det eneste virkemiddelet staten nå har for å unngå dette er å kjøpe aksjene, og dette må skje raskt!

Ved et eventuelt statlig oppkjøp så er min mening:

  1. at staten selger ut eiendommene til de gårdbrukerne som mistet jorda de i århundre hadde drevet (eventuelt også til andre lokale interesserte). Dette vil skape mere ressursrike gårder, og potensialet for å skape/sikre arbeidsplasser vil øke. Potensialet for bla. nydyrking på disse eiendommene er stort, og det vil Norge trolig måtte benytte seg av i ei tid der vi har lav selvforsyning. Det pågår en fullskala krig i Europa, og vi ser sulten i verden er økende.
  2. at staten forvalter fjellområdene selv, enten som Statskoggrunn eller som Statsallmenning. På en sånn måte kan en sikre at allmennheten i all fremtid har tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv.

Men som sagt – ting må skje raskt! Om få uker kan muligheten være tapt.