I 2017 ble jeg bitt av hinderløps-basillen. Det å delta i Spartan Race i London var en av de råeste tingene jeg hadde opplevd. 50 løpere startet samtidig, og brøt seg opp og ned bakker med så skarp stigning at vi kunne skli på føttene nedover.

Vi flippet traktorhjul, kastet spyd, og klatret i tau mens arrangørene og publikum heiet på oss alle. Vi krøp under piggtrågjerder, løftet og bærte 50 kg tunge steinballer - og alt dette mens det var om å komme først til målstreken. Dette måtte jeg gjøre mer av, tenkte jeg, og deltok på flere løp de kommende årene.

I 2019 vant jeg faktisk den korteste distansen (3km) i hinderløpet Bergen X-Run, og kom samme år på 4. plass i WOX Trøndelag Elite.

Det jeg har kommet til å savne, derimot, er et mer utbredt hinderløpsmiljø i Trøndelag. Jeg har ikke hørt om noe annet enn WOX, og det holdes kun en gang i året. Utenom det så er man nødt til å reise til steder som Sørlandet, Vestlandet, og Nordland for å delta i løp - eller man kan dra til utlandet, noe som umiddelbart øker kostnadene med flere tusen kroner.

Jeg har inntrykk av at en av tingene som stopper arrangører fra å skape flere hinderløp, er finansieringen og arbeidskraften som trengs. Man må ha en avtale med grunneiere for å få organisere løp, man trenger mye utstyr som kan koste flere hundre tusen kroner, og man trenger dusinvis av folk som er villige til å jobbe lange dager for å få satt opp alt samt arrangere selve løpene.

Disse utfordringene mener jeg derimot at det er mulig å fikse. Det finnes mange ildsjeler - spesielt i lokale idrettsmiljø - som hadde vært glade for å delta i å delta i å lage slike løp. Og når det kommer til finansiering så finnes det mange kreative måter dette kan løses på. Crowdfunding er et veldig realistisk alternativ som har hjulpet innovatører i USA med å virkeliggjøre ideene sine. Dette har også blitt mer vanlig i Norge den siste tiden.

I 2019 var det for eksempel omtrent 900 deltakere i WOX Trøndelag, som har blitt holdt i flere år. Med en billettpris på 968 kroner (varierende basert på om man bestiller tidlig eller sent) betyr det at billettinntektene lå på nesten 900 000 kroner, altså ganske nært en million.

Hvis vi tar utstyrskostnader og innleid ekspertise i betraktning, så blir det riktig nok en del hundretusener som går bort der - men jeg vet som sagt at mye av arbeidskraften for å arrangere hinderløp er basert på frivillig dugnad, noe som gjør det mulig å få det til å gå rundt. Spartan Race, en firma som har tatt USA og verden med storm, har lyktes stort ved å hyre inn frivillige. De lar dem for eksempel løpe gratis hvis de vil, i tillegg til å få glede fra å gjøre det mulig for andre å løpe.

Jeg er sikker på at vi kan klare å skape flere hinderløp her i Trøndelag. Spørsmålet er, hvem er det som skal tørre å gjøre det?