Gå til sidens hovedinnhold

Hviterussland er en bøllestat

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

«Det er et kjennetegn ved demokratiet at avisene bringer dårlige nyheter. Når man kommer til et land der avisene er fylt med gode nyheter, kan en være skråsikker på at fengslene er fylt med gode mennesker», har USAs tidligere FN-ambassadør Daniel Patrick Moynihan sagt.

Et slikt land er Hviterussland, som fortsatt styres med jernhånd av en mann som folket ikke lenger vil ha. Aljaksandr Lukasjenka har vært Hviterusslands sterke mann siden Sovjetunionens fall. Alt tyder på at Lukasjenka tapte presidentvalget i august i fjor, men han har fortsatt å bruke statens voldsapparat til å trakassere, mishandle og myrde opposisjonelle. Det siste trekket var å tvinge ned et fly, så de kunne arrestere den uavhengige journalisten Raman Pratasievitsj. Det er sjelden å se så skamløse angrep på pressefriheten.

Aljaksandr Lukasjenka blir gjerne kalt «Europas siste diktator», men etter senere års snikende brutalitet i østeuropeiske stater med svake demokratiske tradisjoner, virker han dessverre mindre ensom i dette selskapet.

Det er ikke mulig å forholde seg til Hviterussland uten samtidig å forholde seg til Russland. Hviterussland er tett forbundet med sin store nabo i øst, og ofte betraktet som en russisk satellittstat, men forholdet er mer innviklet enn som så. Hviterussland er et viktig transittland for russisk olje og gass til det europeiske markedet, som fortsatt er sterkt avhengig av denne importen for å dekke sitt energibehov. Russland ønsker på sin side å unngå oppsetsige transittland som Hviterussland og Ukraina med nye rørledninger. Det vil ikke lenger gjøre Russlands innblanding i randstatene til et spørsmål om forsyningssikkerheten i EU.

Aljaksandr Lukasjenka har balansert på stram line som en trassig samarbeidspartner for Russland i utenrikspolitikken. Russland er nå den eneste europeiske stormakten som anerkjenner Lukasjenka som Hviterusslands lovlige president. Den største frykten for både Lukasjenka og opposisjonen er at russerne skal gripe inn og overta styringen.

Det har vært en vanlig strategi fra Kreml å stemple demokratiseringskrefter i Russland og Øst-Europa for øvrig som unasjonale og vestligorienterte. Det kan også være noe av grunnen til at vestlige observatører ofte tolker de østeuropeiske folkenes ønske om demokrati i den retningen. Men Hviterussland viser nettopp at det ikke behøver å være slik.

Aljaksandr Lukasjenka har pleid å bruke samme retorikk som Kreml, og det med stor effektivitet; de fleste hviterussere er østlig-ortodokse i sitt utsyn og mistroiske til vestlig liberalitet. Dette har Lukasjenka naturligvis utnyttet av maktpolitiske grunner, og ikke fordi opposisjonen er mindre nasjonalsinnet enn ham. Opposisjonen i Hviterussland er for en stor del østvendt, men de forbeholder det hviterussiske folket retten til å velge en annen statsleder enn Lukasjenka.

Den retten er det på overtid at det hviterussiske folket får.

Kommentarer til denne saken