Partene i jordbruksoppgjøret har blitt enige om en avtale. Vi i skognæringa støtter jordbrukssatsingen i oppgjøret, men er skuffet over at vi ikke ser konturen av regjeringens skogboom, som var bebudet i regjeringsplattformen. Riktignok ble skogkuttet i jordbruksavtalen for 2022 reversert, men det er ikke nok.

Skog- og trenæringa i Norge er et kinderegg som:

  1. fanger 50 prosent av alle CO₂-utslipp,
  2. lagrer store mengder Co₂ i treprodukter og
  3. erstatter materialer med høyere klimaavtrykk.

I etterkrigstiden satset Gerhardsens regjering på en storstilt skogreisning, som vi nå høster gode resultater av både for klima og verdiskaping. Vi vet at Gerhardsens politikk ikke var motivert av klimahensyn, men når vi nå også kjenner denne effekten av satsingen på skog, bør regjeringen virkelig sette farten opp for å realisere sine storstilte planer og lovnader i Hurdalsplattformen.

Regjeringen må komme med en helhetlig satsing på skog- og trenæring. Vi må få til mer innovasjon i treprodukter som kan erstatte fossile råvarer, slik som plast, stål, betong, eller soya i fiskefôr. I tillegg må det plantes mer skog.

Det prioriteres store ressurser på CCS (karbon, fangst og lagring) mot ikke-fornybar industri, en satsing som har vår tilslutning. Men hvorfor skjer det lite opp mot Norges komparative fortrinn, skogen, som er en fornybar ressurs? Med brøkdelen av pengene som brukes på CCS, ville skogen kunne utgjøre en enorm forskjell for kommende generasjoner. En skogsatsing krever evnen til å tenke langsiktig slik som Gerhardsen i sin tid gjorde.

Myndighetene må nå ta et krafttak som bidrar til CO₂ fangst og lagring i skog. Skog- og trenæringa greier seg i det store og hele uten tilskudd, men det må en dugnad til for å løfte skogen som klimatiltak.