Gå til sidens hovedinnhold

Hvor er betalingsviljen for hverdagskvalitet?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi kjøper gjerne lokalmat til gaver og høytider, og First Prise til hverdags. Men det er jo hverdager det er flest av, hvor er betalingsviljen for hverdagskvalitet?

Thomas Seltzers TV-serie UXS viser hvordan kapitalismen driver amerikanske bønder til selvmord, hvordan kvaliteten på den amerikanske matproduksjonen har sunket når store internasjonale selskaper eier hele verdikjeden fra jord og frø, til foredling og salg til forbruker. Fagforeningene og de familieeide gårdsbrukene er historie.

I USA har arbeidsretten og fagforeningene blitt svekket i moderne tid. Dette har ført til økte klasseskiller i et allerede polarisert samfunn. Matgigantenes profitt prioriteres langt før lønn og arbeidsvilkår til arbeiderne, matsikkerhet og dyrevelferd. Slik vill vi ikke ha det i Norge, derfor må vi forvalte den norske matproduksjon på en bedre måte, vi må ha strenge krav til lønn og arbeidsvilkår. Vi må ha dyrehelse, velferd og medisinbruk i fokus. For å kunne gjøre det må vi handle norsk mat, selv om prisen i butikken blir høyere.

I Norge har vi bo og driveplikt på gårdsbruk, og en politisk vilje til å drive med landbruk på de knappe 3 prosent landareal som er dyrkbar. Resten av landet er fjell og skog. Den norske maten har mindre antibiotika og vi har bedre dyrevelferd enn så godt som hele resten av verden.

Bønder eier sin egen jord, og arbeidere i næringsmiddelindustrien har arbeidsmiljøloven, og fagforeninger i ryggen.

Det er en framtidstro på den norske landsbygda som de ikke har i USA, men vi er stadig under press. Hvis vi ikke aktivt bruker norske matressurser, står vi foran samme utfordringer også her i Norge.

Så neste gang du står i butikken, kjøp norsk!

Kommentarer til denne saken