Gå til sidens hovedinnhold

Hvor er lidenskapen til byen Levanger?

Og hva kan Levanger lære av Mjøsbyen Hamar?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er kjent med at Levanger kommune har store økonomiske utfordringer, og at det nå i budsjettforhandlingene legges opp til et stramt budsjett, med kraftige kutt i offentlige kostnader.

Med dette innspillet ønsker jeg likevel å motivere til planmessige investeringer i Levanger sentrum, for å oppnå økonomisk vekst i et litt lengre perspektiv.

Som utflyttet Levangsbygg, og et bankende hjerte for hjembyen, har jeg fulgt litt med på utviklingen av Levanger de siste 20 årene.

Gjennom barndommen og ungdomstiden i Levanger minnes jeg et yrende folkeliv i Levanger sentrum. Vi møttes på «Toppen» til kaffe lørdag formiddag, og så vidt jeg husker var det liv i de fleste butikkene. Levanger hadde et velfungerende sykehus, lærerskole, sykepleierskole, Norske skog, den koseligste sentrumskjernen i Nord Trøndelag, og et landskap som minner til forveksling om Italias Toscana. De samme fortrinnene har Levanger sentrum fremdeles.

Hvorfor er sentrum omtrent dødt, uten at hele Levangers befolkning reagerer? Hva får politikere i Levanger til å foreslå å legge ned kinoen, og henvise til at man kan gå på kino i Verdal? Hva skjedde på veien? Kinoen er borte, butikkene er borte, og etter hva jeg leser er Levanger kommune, fylkeskommune og innbyggerne usikre, og uenige om hva som er Levanger sentrums hjerte?

Da jeg flyttet til Hamar, var Levanger og Hamar i stor grad sammenlignbare småbyer. To byer, som begge slet med redusert aktivitet i sentrum, dårlig økonomi og hvert sitt kjøpesenter utenfor bykjernen, som bidro til redusert handel i sentrum.

Det som den gang slo meg, og som den gang også provoserte meg var hamarsingenes lidenskap til byen sin. Det var omtrent ikke mulig for en hamarsing å gå en tur langs Mjøsa, uten å ta bilde, eller skryte av hvor vakkert det var langs Mjøsstranda. Jeg hadde en litt overbærende og lattermild tilnærming til Hamar og Mjøsas skjønnhet, og tenkte,- « Hvor mye mer har vi ikke i Levanger? Moloen som går gjennom byen, og inn til Moan, småbåtbrygga midt i sentrum, den vakre trehusbebyggelsen, Yttterøyferja, som skaper stemning, nærheten til sjø og fjell» . Nå, etter mange år undrer jeg meg over hvorfor det ikke er mer engasjement for å utvikle sentrum i Levanger. Var hamarsingenes lidenskap til byen sin, nettopp nøkkelen til den urbane utviklingen Hamar har hatt de siste 20 årene? Og hva skal til for å skape lidenskap, engasjement, og derved urban vekst i Levanger?

Utviklingen av Hamar

Fra ca år 2000 startet Hamar kommune et målrettet arbeid for økt byliv, økt bruk av byen, oppgradering av uteareal og etablering av attraktive byrom for kultur, næring og aktivitet. Det ble etablert planer for livet på gateplan. Det ble satset store summer gjennom samarbeid mellom private og offentlige aktører for felles investeringer, slik at en enhetlig utviklingsplan for vekst og mangfold kunne etableres. I Hamar utviklet det seg en økt interesse for å bygge boliger i sentrum. Arealpris og fortjeneste økte private utbyggeres interesse for å bygge boliger i sentrum, i stedet for kontorer. En streng regulering fra kommunens side har gitt en balansert utvikling i forretningsbygg og boliger. Næringslivet er kjernen, og Hamars vekst er i stor grad et resultat av at det er lagt til rette for en satsting mot næringslivet i regionen.

Hva er levanger sentrum, byens hjerte?

Det ser ut til å være et uavklart spørsmål hva som egentlig skal defineres som sentrum av Levanger sentrum. Resultatet er at det ikke er etablert noen enhetlig plan for en utvikling i noen som helst retning.

Hamar har til sammenligning vært sterkt kritisk til at sentrumsfunksjoner flytter ut av sentrumskjernen. Økt netthandel og kjøpesentre har i flere år medført redusert handel, -en trend, som gjelder alle byer. Det er forretninger, kontorer, kulturinstitusjoner, parker og levende byrom, som til sammen er avgjørende for en attraktiv og pulserende by.

Levanger med dens trehusbebyggelse og nærhet til sjø og fjell har et unikt utgangspunkt for å skape et trivelig og attraktivt bysentrum, der folk har lyst til å oppholde seg. Det kan ikke eksistere noen tvil om at Levanger bør ha som mål, å fortsatt ha et landsdekkende utdanningstilbud, og et rikt næringsliv. Dersom Levanger i tillegg skal kunne utvikle gode urbane kvaliteter, må det legges ned et omfattende arbeid.

Richard Florida, en av verdens ledende by/ næringsutviklere, har i flere år poengtert følgende « Young creative people move to very nice places».

Dvs unge barnefamilier flytter ikke til Levanger fordi man får enkel tilkomst til Clas Ohlson, Bilia, Elkjøp eller Magneten på Moan. De flytter til steder de betrakter som koselig, et sted de får lyst til å gå ut og bruke byen, der det er hyggelige byrom, kulturliv, lekeplasser for barna og arbeidsplasser.

I lys av moderne byutviklingsteorier kan det være liten tvil om at Levanger sentrum, fra ca sykehuset og bort til området rundt høyskolen er Levangers hjerte.

Hvordan få sentrum til å vokse

Det koster å få Levanger til å blomstre igjen. Utviklingen av sentrumsklynger går mer og mer bort fra handel, som hovedaktivitet, til hyggelige kultur og service arenaer. Hovedkostnaden for den økonomiske satsingen mot et slikt mål, må Levanger kommune være innstilt på å ta. Levangers politikere må tørre å satse. Hamar kulturhus hadde en prislapp på 700. mill. Investeringen ble gjort på et tidspunkt da økonomien var særdeles stram. Til tross for sterke røster, som argumenterte mot et kulturhus og dens kostnader, ble kulturhuset en suksess. Etter fem år var til og med de mest optimistiske kulturforskere sjokkert,- Det hårete målet på 600.000 besøkende pr år var slått med god margin. Kulturhuset har fått en rekke ringvirkninger i sentrum, for hamarsingers tankegang, og engasjement til satsing på utelivet i Hamar. Frivilligheten og satsing fra private aktører har skutt fart. I dag er det hele 28 restauranter og barer i Hamar sentrum. Kommunen har investert store summer til nydelige parkanlegg og flotte lekeplasser i sentrum. I disse dager åpner en egen mathall, med 8 nye restauranter, og Hamar ble i år foreslått til årets småbypris.

Det er foreslått å bygge kulturhus også i Levanger. En slik investering koster, og vil i en periode gi Levangers skattebetalere store økonomiske belastninger, i en allerede presset økonomisk situasjon. Levanger kommune må tørre, og være villig til å sette seg i førersetet for en enhetlig utvikling av Levanger sentrum. En økt satsing på kulturliv og gode byrom, gir investeringslyst og trivsel, noe som er en forutsetning for økt interesse og derved økonomiske vekst.

Kanskje er det ikke nødvendig å bygge et storslagent og nytt kulturhus. Levanger havn har en beliggenhet, som fremstår som unik, ut mot sjøen. På havna er allerede Havna scene etablert. Kanskje kan paralleller trekkes fra Trevarefabrikkenn i Henningsvær, eller Slipen scene i Rognan? Begge disse kulturarenaene, med sitt særpreg, viser at det er fullt mulig å skape kreativitet, kommersiell aktivitet og mangfold i allerede eksisterende bygningsmasse. Bygningen ved havna kan kanskje gi spektakulære kulisser til et kulturhus?

Det viktigste er å skape engasjement og lidenskap til Levanger, og gi næring til en offentlig satsing til utvikling. Levanger sentrum kan bli et levende og urbant samlingssted, med levende byrom,- et sted der unge mennesker har lyst til å bosette seg, og der det fokuseres på næringsliv, kontorarbeidsplasser, barns lek, hygge og opphold.

Allerede har Levanger et suverent fortrinn fremfor mange andre småbyer i Norge ved sykehuset og jernbanen, er plassert midt i sentrum, og gir store fortrinn både kommersielt og for tilflytting til Levanger.

Da må kommune og fylkeskommunen utarbeide felles planer for et samarbeid mellom offentlige og private sektor. Levangsbyggene må også bidra, og det må etableres en uomtvistet enighet om at Levanger by er sentrumsområdet, med trehusbebyggelsen som den unike rammen for byen. Kommunen må sitte i førersetet for å skape engasjement, lidenskap, og en følelse av at det er et felles ansvar for hele Levangers befolkning å bidra til vekst, og liv i sentrum.

Ikke tro at handel kan redde sentrum. I dag er det opplevelse, kultur, attraktive møteplasser og konglomeratet av kontor, boliger, utdanning, og tjenesteyting som skaper liv i sentrum. Det offentlige og det private næringsliv har like store roller, og ansvar for å en progressiv og god utvikling

Levanger kommune må gå i bresjen, ved å legge til rette for utvikling av et levende sentrum, men kommunen kan ikke bruke sentrum. Det er innbyggernes ansvar. Kommunen kan ikke gå på cafè. Det må Levangers innbyggere gjøre selv.

Kommentarer til denne saken