Jeg vil reise debatten om hvor mye ansvar som organisasjonene til ansatte har egentlig gå eller strekke seg til.

Et eksempel er "våken natt" i privat bolig der Fagforbundet i Namsos har arbeidet med å få til våken natt for de ansatte over 2 års periode. Som ender med at brukeren leier seg leilighet i bofellesskapet for funksjonshemmede fordi han synes ikke at det var forsvarlig av kommunen å sette gang tiltak der brukeren måtte ha ligge alene i egen bolig med trygghetsalarm til nærliggende kommunal institusjon om natta.

Dette eksempelet har jeg opplevd, men jeg liker meg veldig godt å bo på bofellesskapet for funksjonshemmede A-blokka med svært god pleie synes jeg som bruker, som organisasjonsmedlem i Norges Handikapforbund og i Venstre. Jeg har bestemt meg allerede før jeg flyttet dit om å bo der resten av mitt liv på bofellsskapet for funksjonshemmede A-blokka.

Jeg spør bare "Hvor langt egentlig organisasjonene til ansatte kan gå"?

Når det ender med at ansatte omplasseres eller bli værende etter 3 måneders prøveperiode. Det bestemmer personalkontoret i Namsos Kommune i samråd med Avdelingsleder for Namsos Vest Omsorgsboliger og Avdelingsleder for bofellesskapet A-blokka. Egentlig har jeg snudd kampen.