Gå til sidens hovedinnhold

Hvor mistet vi menneskeverdet?

Historien om Signy Steinbakken (54 år) ble den mest leste saken i NA sist uke. Det var ikke tilfeldig. Den rørte noe ved oss.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Namdalsavisa)

Fra en omfattende kreftbehandling ved St. Olavs ble hun plassert i en utslitt kommunal leilighet i Nærøysund, som bidro til å forverre hennes helse.

Nå behøver ikke NAV eller Nærøysund kommune verken være bedre eller dårligere enn andre kommuner i møtet med folk som havner i en situasjon at de trenger bistand fra fellesskapet for å møte hverdagen. Slik at de kan berge det lille som er igjen av verdighet. Få trygge rammer rundt seg når en sklir ut av A4-arket.

Eksempelvis etter en kreftsykdom. Noen kan leve i den villfarelse at om en skrives ut av sykehuset, er man frisk. Takknemlighet for en god behandling blir for mange avløst av nye utfordringer. Hvordan hente seg tilbake? Omgivelsene har forventninger til at du må opp og stå, komme deg tilbake i en normal livssituasjon. Gå på jobb. Bidra!

Les også

I sin kommunale bolig fryser kreftrammede Signy (54) med sovepose og to dyner over seg. Det hun forteller gjør venninna voldsomt provosert

Alle som har hatt en alvorlig sykdom eller lever hver dag med sykdommer som ekskluderer dem fra det normale livet, vet A4-arket har blitt krøllet. Det er vanskelig å få plass der.

Det finnes mange solskinnshistorier om de som lykkes, og ingenting er bedre enn det. Dessverre finnes det altfor mange fortellinger fra bakgården til Velferds-Norge.

Som historien om Signy. Hun var bekymret for sin boligsituasjon der hun lå i sykesenga, med alle de bekymringer som kan tårne seg opp når en ligger alene uten å ha noen å snakke med. Men NAV kunne berolige henne med at det fantes en rekke nye kommunale boliger i Nærøysund.

Hun følte en enorm lettelse, selvsagt gjorde hun det. Det er noe med det, møtet med hjelpeapparatet er ikke så enkelt som mange tror. De som er syk, ordentlig syk, og deres pårørende, føler ofte det er en belastning å skulle møte digitale dører eller treffe på personer, som kan regelverket ut i fingerspissene og forteller en usminket versjon av ens rettigheter eller mangel på dem.

NAV, som andre offentlige etater, vil helst at all kommunikasjon skal foregå via chat eller en form for mail.

Hvor mistet vi menneskeverdet på turen til det samfunnet vi har i dag? Når regelverk på regelverk, paragrafer på paragrafer, uføretrygdet folks betalingsevne, som sender «vanlig folk» som Signy inn i ei leilighet hvor inneklimaet forverret hennes livssituasjon. Behandlinga hadde gjort henne følsom for varme og kulde. Det i tid hvor hun trengte ro uten ytre påvirkninger, måtte hun ta til takke med en av de dårligste leilighetene kommunen hadde. Hvor er omsorgen?

54-åringen brettet ut sin fortvilelse i NA. Hun hadde dårlig samvittighet for at hun har tatt noen ukloke valg i livet, som gjør at hun sliter økonomisk.

Hvem har ikke gjort det? Eksempelvis noen av våre folkevalgte, som ikke har tatt opp forbrukslån, men utnyttet smutthull i regelverket for å berike seg på fellesskapets regning. Eller tjent gode penger på utleie, mens de selv satt med gratis leilighet betalt av Stortinget.

Jeg vet ikke som er verst? Vi har vel alle våre tanker om det. Det de har til felles, er at alle vil gjøre opp for seg. De vil gjenvinne tilliten og respekten.

Signy vil det også, men da må hun få hjelp til å komme seg på beina. Eller har løpet gått for personer som er i samme situasjon som Signy?

Mímir Kristjánsson fra Rødt har fått plass i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. En av hans programerklæringer er å få tilbake verdigheten i NAV-systemet.

Mimir kan alene ikke hjelpe Signy, men han være med på å forme bestillinger om hvilket NAV vi ønsker.

NAV-ansatte eller kommunale ansatte har ikke noen lette dager hvor de bare skyver folk unna seg. De har en krevende jobb og møter skjebner vi andre er forskånet for. De kan heller ikke dele ut økonomisk støtte i hytt og vær, uten at de har dekning for det i lovverket. De gjør en jobb de er satt til å gjøre av systemet, strukturen, virksomhetens mål og måleparameter eller hva de kaller det.

Der kommer Mimir, og ikke minst den nye regjeringa til Jonas Gahr Støre, inn. De siste årene har gitt oss et «registreringssamfunn» med tettpakka arbeidsplaner til de som daglig møter brukere av offentlige tjenester, spesielt i helsesektoren.

Det må være lov å ha store forventninger til Støre-regjeringa, at de vil bidra til et varmere samfunn. Slik at Signy får et verdig liv i ei vanskelig tid.

Det angår faktisk oss alle, vi vil ikke at folk skal behandles slik som Signy. En vet aldri til hvilken dag en våkner til. Plutselig trenger du hjelp. Hvor du får et saksnummer.

Kommentarer til denne saken