Det skjer nå veldig mye positiv i Steinkjer. Etableringer som vil ha stor betydning for hvordan Steinkjer ser ut om både 10 og 20 år. Men har Steinkjer kommune en visjon og strategiplan for å maksimalisere mulighetene som nå ligger i alt det positive som skjer? Hvor skal Steinkjer være i 2030, og 2040?

Vedtaket om administrasjonsbyen var svært viktig på alle måter, og gav ikke minst Steinkjer nye muligheter. Veldig mye av det som nå skjer rundt InnoCamp og det nye NAV-bygget hadde trolig ikke skjedd uten dette. Det samme vedtaket om Fylkesmann sin geografiske tilstedeværelse på Steinkjer. Det har stor symbolverdi, samt gir mange ringvirkninger.

Vedtak om kulturhus er det viktigste grepet for sentrumsutvikling etter krigen, samt at det vil ha stor attraksjonsbetydning.

Kjøpet og utviklinga av O2 tomta var et viktig grep. Beslutningen om NAV-bygget og å bygge nytt kontorbygg for fylkeskommunen vil være avgjørende faktorer for å ytterligere befeste Steinkjer som administrasjonssted.

Etableringen av NIBIO gir rekruttering av nye forskere og arbeidsplasser, er av strategisk betydning, og samlingen av kompetansemiljø i InnoCamp har trolig vært avgjørende for mange for å takke ja til disse jobbene. Det trekker til seg ikke bare nasjonale, men internasjonale kandidater, og representerer i dag 10 nasjoner blant de 25 ansatte. Dette er en viktig påminnelse som vi tenderer til å glemme; attraksjonen Steinkjer kan tilby med trygge, interessante kompetanse-jobber, tverrfaglig miljø, gode sosiale ordninger, kulturtilbud, nærhet til fjord, fjell og skog, men også alle nødvendige funksjoner i byen og kort vei til flyplass. Ikke alle ønsker å bo i storbyer! Tvert imot; utviklingen av kompakte småbyer med tette faglige miljøer, enkel infrastruktur og sosiale og kulturelle tilbud er en voksende trend i mange land.

Forskningsmiljøet i InnoCamp, med nevnte NIBIO, Nord universitet og nå Sintef i spissen, samt Mære Landbruksskole som en innovasjon og forskningsarena, har et massivt potensiale. Sammen representerer de tunge forskningsmiljø, tverrfaglighet og en "multi actor approach" (matsikkerhet, bærekraftig jord- skog- og havbruk, vannforskning og bioøkonomi) som er helt avgjørende for å være aktuell for store forskningsprosjekter (f.eks gjennom EU og Horizon Europe). Her har nå Steinkjer og hele Innherred en unik mulighet til å bli en aktør med både nasjonal og internasjonal relevans.

Etableringen av Innocamp har uten tvil vært en suksess, men har et enda større potensiale. At Nord Universitet nå legger sin satsning på Bioøkonomi til Steinkjer er en nøkkel som kan låse om mange veldig spennende dører i årene fremover og her må Innocamp tenke strategisk og smart. Innocamp, med fokus på bioøkonomi, må i enda større grad ta en regional rolle, og ikke bare tenke Steinkjer og Innherred. Man har alt å tjene på å bli en regional aktør og ikke en lokal.

Bioøkonomi, biologi, økologi; koblet med teknologi, er sentrale begrep som er viktig for å løse de store utfordringene verden står overfor i et miljøperspektiv. Det grønne skiftet har bare så vidt begynt. Derfor må også kunnskapsutviklingen bidra til innovasjon og nye bedrifter, som løser globale problemer. Innocamp har allerede mye etablert til å i mye større grad ta en nasjonal lederrolle i dette arbeidet de neste 10-20 årene. Men her det er mye mer å hente, om man bare er på hugget!

Lindseth Reklame har nettopp tatt initiativ til å etablere et bedriftsnettverk med fokus på å utvikle InnoCamp til europas beste campus på forskningsformidling. Nord universitet, NIBIO, Smart Media og Camerat er påkoblet initiativet per i dag. Et godt eksempel på at stadig flere aktører på Steinkjer tør å tenke stort og ambisiøst. Det hadde ikke skjedd for 10 år siden.

I fjor etablerte NTE egen innovasjonsavdeling på Steinkjer. Dette med fokus på å utvikle nye forretningsområder internt, men også med mål på å presse frem det grønne skiftet i energibransjen.

Og fortsatt ser vi bare konturene av hva dette kan bli, om alle disse aktørene samarbeider og trekker samme vei.

Andre positive ting er Campus Guldbergaunet, nye Steinkjer barneskole, byggingen av ny fotballhall, T:Lab, PKOM, Steinkjer Næringsutvikling, Innovasjon Norge kontor på Steinkjer, samt planene om å få "hjem" noen av de viktige og internasjonalt kjente gravfunnene fra Egge og Sparbu. Totalt sett så har Steinkjer-område en utrolig interessant historie, som ikke har kommet godt nok fram, og som det er jobbet alt for lite med. Det finnes åpenbare kommersielle muligheter i å løfte denne historien.

Det er i sum egentlig utrolig mye som har skjedd i Steinkjer bare de siste 3-4 årene, og det er sikkert flere ting jeg har oversett i denne kronikken. Man kan godt si at Steinkjer står midt oppi et paradigmeskifte. Først og fremst har det skjedd noe mentalt hos Steinkjers befolkning. Med fare for å bli arrestert for å fremheve sitt eget barn så tror jeg Steinkjerfestivalen har vært sterkt medvirkende til denne omstillingen. Med at vi «gjorde det umulige mulig» så skjedde det noe i tankesinnet hos veldig mange. Vi viste at det ikke bare er lov og tenkte stort på Steinkjer, men det er også mulig å oppnå det.

Det er noe med en naturlov som sier at «den som vil det aller mest, er også den som vinner til slutt». Og ungdommen hadde endelig noe å være stolt av. Poenget er ikke å skryte, men å eksemplifisere hvor viktig kultur er i en bys identitet og stolthet, men også for å skape attraksjon og trivsel. Som igjen er utrolig viktige faktorer i folks valg når de vurderer å etablere seg i en by. I det perspektivet vil det nye Kulturhuset, og hele kulturaksen fra Martenshagen (med vikingefunnene), via Rismelen, nyrenoverte Samfunnshuset, Torget, kirka og Kulturhuset være utrolig viktig for Steinkjer. Arbeidsplassene må selvsagt finnes, men kulturtilbud, gode skoler, barnehager og idrettsanlegg er helt essensielle punkter på blokka til folk på flyttefot.

Veldig mye positivt har skjedd, mere er på gang, og mye godt arbeid er gjort. Tross alt dette, så savner jeg å se en koordinert plan i alle muligheter som ligger der? En klart definert visjon på hva Steinkjer skal være i 2030 og 2040? Så vidt jeg registrerer så finnes det ingen slik kommunal visjon og plan med definerte delmål? For å få mest mulig kraft i det som nå skjer på Steinkjer, og for å få maksimalisert potensialet, så trengs det en strategi på hvilke delmål man skal prøve å nå på veien.

Det må identifiseres hva vi mangler, hvor vi har huller, og hva som trengs å jobbes med, for å nå neste delmål. Og man trenger folk som er på allerten, ute i markedet, med teft og nese for hvor man bør sette inn støtet. Og dette arbeidet må starte nå! Det holder ikke å sette ned en kommisjon som gjennom en byråkratisk prosess skal evaluere og komme med en rapport om 1 år. Dette toget går nå.

Når mulighetene for batterifabrikk plutselig dukket opp, så skal man agere, ikke reagere. Det burde vært klar en plan allerede på hvordan fange opp slike muligheter når de dukker opp. Dette er Steinkjer kommunes oppgave, og det bør avsettes midler til både å utforme og forfølge en gitt visjon og delmålene for å nå denne. Det bør være personer med nødvendig kompetanse og kapasitet med et bredt samfunnsperspektiv som i kommunal regi kun jobber med dette, på daglig basis. Dette er ingen utgiftspost, men en investeringspost som kommunen bør finne midler til. Den potensielle premien som ligger 10 eller 20 år frem i tid, vil ha en enorm verdi både for de av oss som blir pensjonister om 10-20 år, men ikke minst for den generasjonen som skal overta Steinkjer etter oss.

Undertegnede vil takke følgende for gode innspill og nyttige samtaler;, Lill-Beate Håpnes, Stig Ørnvall, May-Britt Lagesen og Lars Bendik Austmo.