Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan er det i det hele tatt mulig å påstå at kutt var nødvendige når en klokker inn et overskudd på 601 millioner?

601 millioner grunner til å forbedre kommunens tjenestetilbud.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I juni i fjor fortalte kommunedirektøren at Trondheim kommune kunne forvente et underskudd på 500 millioner for 2020. Med dette som bakgrunn vedtok et flertall i Trondheim bystyre å kutte i utgifter til blant annet vikarbruk og overtid, og det ble iverksatt nedbemanning for eksempel i skolesektoren. Bare Rødt gikk imot dette. For budsjettkutt er ikke løsninga i ei krisetid. Det er behov for flere, ikke færre ansatte under en pandemi.

Nå er fasit her, eller rettere sagt regnskapstallene for 2020, som skal behandles i bystyret i dag 20. mai: 601 millioner i overskudd er bunnlinja. Bystyret vedtok faktisk, på bakgrunn av kommunedirektørens dystre prognose, å bruke av disposisjonsfondet - som på vårparten i fjor var på omtrent 800 millioner. Nå økes fondet i stedet med 252 millioner. Været ble adskillig bedre enn varsla. Men i kriseåret 2020 har Trondheim kommune altså spart 81 millioner på tjenester til innbyggerne; mest i skole, barnehage og barnevern.

I innstillinga til bystyret berømmes de ansatte innsats i en krevende situasjon over lang tid. Flertallet finner det også på sin plass å rose seg selv for nødvendige «omprioriteringer» i april 2020, da de midt oppe i pandemien skar ned på vikarbruk og strammet inn den metaforiske livreima, altså driftsutgiftene.

Det samme bystyret vedtok å sette i gang ekstraordinære tiltak for 157 millioner for å holde hjulene i gang. Nå viser det seg at også investeringene i 2020 ble betydelig lavere enn budsjettert, 343 millioner lavere faktisk. Slik gikk det med den satsinga.

Hadde kommunen vært et kommersielt konsern kunne direktøren innkassert en feit bonus. Men Trondheim kommune er ikke det. Trondheim kommune er først og fremst en tjenesteleverandør til innbyggerne. Og det er grunn til å bekymre seg over kvaliteten på disse tjenestene.

Flertallet i finans og organisasjonskomiteen vedtok nettopp følgende etter en ombudsrapport: «Samtidig er det med sterk bekymring komiteen merker seg funnene til ombudet for helse, omsorg og oppvekst. Mange barn får ikke den spesialundervisning de har krav på grunn av ressursmangel. Ombudet påpeker også at det trengs ressurser til både sykehjem og BOA slik at tjenestene kan gjennomføres med god kvalitet og tilstrekkelig bemanning. Med en større økonomisk forutsigbarhet enn i koronaåret 2020 bød på, er dette funn som må tas på alvor».

Med dette som bakteppe skulle en tro at med et overskudd på 601 millioner ville bystyret bevilge mer til spesialundervisning, sykehjem og bo- og aktivitetstilbud. Men i ny kommunelov forbys å bevilge av overskuddet. Alt skal inn på fond.

Men bystyret har likevel sjansen til å styrke tjenestetilbudet i bystyremøtet i dag, for der skal økonomirapporten også behandles, med åpning for justering av det unødvendig trange budsjettet. Men det kommer ikke til å skje. Flertallet slutter seg til kommunedirektørens innstilling om å tviholde på budsjettet, til tross for at det samme flertallet sjøl innrømmer at det ikke er godt nok. For kommunedirektøren maler stadig nye versjoner av fanden på veggen, nå er det alarm fordi utgiftene til brukerstyrt personlig assistent (BPA) øker pga. nye ressurskrevende brukere. Det skal sjølsagt betales med kutt.

Denne budsjettfundamentalismen er det dessverre mottakerne av tjenestene som må betale for. De, og de ansatte som ikke får rammer til å utføre jobben sin på en faglig god nok måte. Var det noen som lurte på hvorfor sjukefraværet er høyt?

Hvordan er det i det hele tatt mulig å påstå at kutt var nødvendige når en klokker inn et overskudd på 601 millioner? Rødt tror både de ansatte og kommunens innbyggere forøvrig hadde levd bedre uten hyllest og klappsalver, men med bedre bemanning og ressurser.

Den styrende koalisjonen har flere ganger pekt på at bemanninga må økes; både i helse- og oppvekst, i bo- og aktivitetstilbud og barnevern. Men hver høst, når budsjettbehandlinga har starta, har rammene vært trange og handlingsrommet lite. Slik blir det nok til høsten også. Slik er det hver høst for den som ser på ansatte som en utgiftspost, tjenestemottakerne som et pengesluk og de tillitsvalgte som ei irriterende fotlenke som lager støy.

Kommentarer til denne saken