Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan er det mulig for et sykehus å gå med underskudd?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stykkprisfinansiering og overskudd i offentlig virksomhet eller såkalt frigjøring av penger gjennom drift.

Som resten av sykehusene er sykehusene i Levanger og Namsos organisert som foretak og underlagt aksjeloven. Organisering av offentlig helsetjeneste i 36 helseforetak har gitt oss et direktørvelde, der nesten 200 helsetopper nå tjener mer enn helseministeren, som har om lag 1,4 mill.

Når direktør Tor Åm i sitt leserinnlegg i Trønder-Avisa og Innherred skriver at sykehusene i Levanger og Namsos får tildelt en årlig ramme fra sin eier Helse Midt-Norge, kan det skape inntrykk av at våre sykehus i Levanger og Namsos ikke er finansiert som i resten av landet.

Les også

Mange ansatte har tolket styrepapirene slik at de faktisk er redde for egne stillinger. Dette beklager jeg

I regelverket for Innsatsstyrt finansiering 2021 (Helsedirektoratet):

ISF er en aktivitetsbasert bevilgning til de regionale helseforetak (RHF-ene) gjennom statsbudsjettet. Finansieringen av RHF-ene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning og aktivitetsbasert bevilgning. For 2021 er aktivitetsbasert bevilgning for somatisk spesialisthelsetjeneste om lag 50 prosent og basisbevilgning om lag 50 prosent.

Skyldes problemene i Nord-Trøndelag at vi etterspør for mye hjelp fra spesialisthelsetjenesten? I dokumentene til styremøtet 20. september hevdes det at det ikke er samsvar mellom omfanget av vårt behov for helsehjelp og det behovet nasjonale beregninger tilsier ut fra alderssammensetninga i Nord-Trøndelag.

50 prosent av sykehusfinansieringa er altså en form for akkord. Med et aktivitetsbasert system skulle en tru at det var bra for sykehusøkonomien at flest mulig pasienter fikk hjelp. Men slik er det altså ikke.

Når direktøren krever at enkelte avdelinger må redusere aktiviteten for å «spare» penger, kan det skyldes at akkorden for den type behandling er dårlig eller at avdelinga bruker mer ressurser enn landsgjennomsnittet.

Helsedirektoratet utarbeider hvert år en akkord-liste med refusjonsbeløp sykehusene kan kreve godtgjort etter utført behandling av pasienten. Dette systemet medfører et dokumentasjons – og kontrollregime oppover og nedover fra den minste avdeling i hvert sykehus til toppen i Helsedirektoratet. Hvor mange hundre årsverk som går med til denne dokumentasjonen og kontrollen er vanskelig å få svar på, men det koster mye.

De sykehusene som greier å gjennomføre behandlinga av en gitt diagnose raskere, med færre liggedøgn og mindre ressurser enn gjennomsnittet «tjener» på det. Men neste år er dette med på å senke akkordprisen. Slik konkurrerer sykehusene hverandre i senk.

Ved noen diagnoser er det blitt populært å gjennomføre behandlinga uten liggedøgn, da blir det viktig å være først ut med å investere i store areal for å kunne øke pasientgjennomstrømmen. De første som gjør det «tjener» på det inntil akkorden reduseres når dagbehandling er blitt normalen.

Sykehus kan altså gå med underskudd fordi basistilskudd og aktivitetstilskudd ikke dekker driftskostnader dersom sykehuset yter mer hjelp enn det som er planlagt. Det er altså noe feil med befolkningens behov for helsehjelp.

Nytt sykehus i Levanger og Namsos - luftslott til 1500 mill. kroner?

Når direktør Tor Åm siteres på at- «Nå er det lov å snakke om nybygg både i Levanger og Namsos» er det grunn til å påpeke at takket være innføring av foretaksmodellen i 2001 forutsetter dette et overskudd på pasientbehandling i Levanger og Namsos på 1500 mill. kr. innen 2026. Med fradrag for eventuelle lån som også skal tilbakebetales.

En direkte følge av foretaksmodellen er trusselen om oppsigelser dersom sykehuset på Levanger ikke greier å effektiviser for å dekke inn økte kostnader til ny kreftmedisin. Dette er medisin som er godkjent sentralt og som bedrer levetidsprognosene. I stedet for å sikre drift og anbefalt kvalitet på helsetjenestene gjennom 100 prosent rammefinansiering trues de ansatte til å jobbe fortere for å nå akkorden, hvis ikke blir det oppsigelser.

Det som kan redde oss er at Arbeiderpartiet snur og blir med på å skrote foretaksmodellen. Arbeiderpartiet sikra i 2001 innføring av stykkprisfinansiering og aksjelov innen offentlig helsetjeneste. Når nytt Storting er samla vil det være flertall for å avslutte dette prøveprosjektet, hvis Arbeiderpartiet vil.

Kommentarer til denne saken