Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan fungerer kraftsystemet?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne høsten har vi opplevd uvanlig høye strømpriser. Det har preget nyhetsdekningen, diskusjonene rundt lunsjbord på mange arbeidsplasser og ikke minst sosiale medier. Det fremmes mange forslag både for å løse den utfordrende situasjonen dette skaper for mange og for å endre kraftmarkedet.

Det er lett å forstå at mange er bekymret når strømprisene blir høye. Det er tilsvarende lett å forstå at man kan stille spørsmål ved om dette markedet fungerer godt nok. Da er det også viktig å huske at det markedet vi har er grunnen til at vi også over tid har hatt blant Europas aller laveste strømpriser. Og at det etter alle solemerker også vil være realiteten i overskuelig framtid.

Det finnes mange perspektiver på hvordan man skal sikre noe så grunnleggende viktig som kraftforsyning, og det er vanskelig å påberope seg en fasit på hvordan dette burde fungere. Mange medier og kommentatorer har gjort en god og viktig jobb med å formidle kunnskap og innsikt i kraftsystemet. Samtidig er det mange misforståelser som stadig sniker seg inn og gjør debatten unødvendig vanskelig. Dette er et forsøk på å oppklare noen av dem.

Balansen må sikres hver dag og hvert sekund

Statnett har ansvar for det sentrale strømnettet og for å drifte kraftsystemet. Det vil si at vi sørger for balanse mellom strømproduksjon og strømforbruk. Statnett styrer ikke prisen i markedet og kan heller normalt ikke styre produksjonen med mindre det er nødvendig for forsyningssikkerheten.

Vi har en rekke virkemidler for å sikre balansen og for å sørge for at det er lys i lampa 24/7/365. Det viktigste virkemiddelet er et velfungerende marked som sørger for tilgjengelige ressurser, stimulerer til utvikling av kraftproduksjon og utvikles til beste for samfunnet.

Selvforsyning ville krevd overkapasitet

At det kan være utfordrende å synes at markedet er velfungerende når vi har svært høye priser, er lett å forstå. Noen lurer på hvorfor vi utveksler med andre land, andre på hvorfor vi ikke bare har vesentlig mer kraftproduksjon tilgjengelig for når det kniper.

Svaret er at det over tid er best for både forsyningssikkerhet, og for å holde prisene nede over tid for forbrukerne. Å være 100 prosent selvforsynt ville krevd at vi hadde vesentlig mer produksjonskapasitet tilgjengelig enn vi normalt trenger. Noe som igjen hadde krevd store investeringer som igjen hadde påvirket prisene på strøm.

Selv om et system basert på vannkraft er vesentlig mer fleksibelt og stabilt enn noen andre fornybare kraftkilder, er det fremdeles væravhengig. Det må ganske enkelt regne over tid for at vi skal ha nok vann.

Vannmagasinene disponeres gjennom året

I de fleste årene er dette overhodet ikke et problem. Samtidig er det uforutsigbart. De fleste norske vannmagasinene har en årssyklus hvor det er rasjonelt å redusere fyllingen opp mot og gjennom sommeren. Det gjør plass til det regnet som normalt kommer om høsten.

Selv om regnet varierer, er systemet såpass robust at det skal ganske stort fravær av regn til for at utslaget blir betydelig. Sånn det har vært i år. Da trenger vi tilgang på annen kraft gjennom utveksling fra våre naboland.

Året i år er spesielt på flere måter, og vi får større utslag i strømmarkedet. Resten av Europa opplever priser som er langt høyere enn de allerede høye prisene vi har her i landet. Da betyr det at vi eksporterer selv om prisen for oss er relativt høy.

Det er en rasjonell måte å operere på over tid. Det er vanskelig å se for seg at våre naboer skulle stille opp for oss dersom vi ikke sto bak det systemet som legger til rette for utveksling over tid på en forutsigbar måte.

Handel på tvers av landegrenser og områder

En grunnleggende misforståelse som ser ut til å være utbredt, er at norske kraftprodusenter kan velge å selge kraften til utlandet for å oppnå bedre pris. Kraftmarkedet er delt inn i ulike prisområder. I Norge har vi fem prisområder, Sverige har fire og Tyskland har ett.

Den enkelte kraftprodusent selger kraften den produserer i det området den blir produsert. På samme måte kjøper kraftforbrukerne i det området den forbrukes, til prisen i det relevante området.

Utvekslingen skjer i regi av Statnett og tilsvarende selskaper. Prisforskjellen mellom områdene utgjør såkalte "flaskehalsinntekter" som går til eierne av infrastrukturen som overfører kraften. I Norge er det Statnett som eier alle forbindelser til andre land.

Flaskehalsinntektene går til å dekke investeringer og utgifter som ellers ville måtte vært finansiert gjennom nettleie. Slike inntekter bidrar altså til å holde nettleien nede for norske forbrukere. I 2020 utgjorde disse inntektene for Statnett 2,4 milliarder kroner. En forventet økning i disse inntektene har gjort det mulig for Statnett å sette tariffen som utgjør vår andel av nettleia for 2022 på et lavere nivå enn den var i 2020.

Ikke «den nye normalen»

Nå er vi på vei inn i et grønt skifte som kommer til å endre energisystemene radikalt med mer fornybar i stedet for fossil energiproduksjon. Det betyr igjen mer væravhengige systemer i hele Europa. Da er utveksling mellom land og områder en forutsetning for å lykkes.

Det betyr ikke at de prisene vi ser nå er «den nye normalen». Vi forventer et prisnivå i 2030 på rundt 45 øre/kWh. Men prisene vil kunne svinge mer både mellom sesonger, år og gjennom døgnet.

For vårt vannkraftbaserte system hvor vi kan holde igjen vann når vi har tilgang på annen billig energi, betyr det at utveksling kan gi oss tilgang på billig vindkraft når det blåser mye i de landene som har større andel vindkraft. Vi utnytter hverandres styrker.

Hverken kraftsystemet eller kraftmarkedet er perfekt. Ikke i Norge og ikke i landene rundt oss. Det er likevel det beste vi har og et viktig bidrag til både klimaomstilling og fremtidig verdiskaping.

Les også

Strømpriser - er det så vanskelig å forstå?

Les også

En ny normal, eller en unormal framtid?

Kommentarer til denne saken