Høyre befinner seg i en behagelig parlamentarisk posisjon. Ved å gjøre ingenting vokser de på målingene, og de kan samtidig se regjeringspartiene falle som steiner.

Spørsmålet vi bør stille oss er selvsagt hva Høyre hadde gjort dersom de satt ved makten, og ikke Ap og Sp. I dag la Høyre frem sitt alternative budsjett og svaret finner vi der. For alle som er misfornøyde med dagens regjerings krisehåndteringer må skuffelsen være stor.

I all hovedsak beholder Høyre den sittende regjeringens krisegrep, og kommer med få nye ideer og bedre løsninger.

Ved siden av oppgavene med å løse de store krisene vi står midt oppe i – klimakrisen, energikrisen, ulikhetskrisen, er den store utfordringen med å lage et budsjett for 2023 å finne inndekning i et stramt budsjett. Støre-regjeringen har foreslått relativt store skatteøkninger, noe som ikke vanligvis forbindes med Høyre. Derfor har det vært knyttet stor spenning til hva Høyre ville finne på for å lage budsjett i år, når økt oljepengebruk for en gangs skyld ikke var en mulighet.

Svaret har vi nå. Og Høyre gjør to ting:

Det første Høyre gjør er å beholde størstedelen av skatteøkningene til Støre-regjeringen. Med små justeringer beholder de høyprisbidraget på kraftbransjen, og grunnrenteskatten på havvind og vann. Den mest kontroversielle, grunnrenteskatt på havbruk, velger de å ikke ta stilling til nå.

For det andre så gjentar de en del av de usosiale kuttene vi kjenner fra før, og som ble reversert i budsjettenigheten mellom Ap, Sp og SV i fjor. De gjeninnfører karensåret for arbeidsavklaringspenger, de fjerner igjen feriepengene på dagpenger, de kutter i bistanden og de gjennomfører flate kutt for hele offentlig sektor. Som betyr kutt til alle og i alle velferdstjenester. Gamle sanger om igjen. Kamper først vunnet, og nå tapt.

Et siste velkjent Høyre-grep kan også nevnes. Partiet prioriterer to milliarder kroner på kutt i formuesskatten. Det gir sikkert et skinn av næringsvennlighet, og er populært hos kjernevelgerne til Høyre. Men de sliter med å dokumentere at det vil gi arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet, men det vil øke forskjellene i Norge.

I det store og det hele er det lite Høyre kan stille opp med som ville gjort dagens kriser lettere å stå i. Det største enkelttiltaket, strømstøtten, må også Høyre finansiere. Den er en solid økonomisk støtte til alle og bidrar til å holde strømregningene og konsumprisindeksen nede. Høyre har ingen alternativer.

Kanskje er Høyre slitne etter lange korona-år. Lite nytt er det uansett ikke å spore i dagens fremleggelse. Mulig noen velgere lar seg friste av kutt i formuesskatt og økningen i barnetrygden. Men budsjettet kan ikke leses som noen sterk kritikk av regjeringens krisehåndtering, siden Høyre legger seg såpass tett på Ap og Sps svar. Det kan heller ikke leses som ny politisk tenkning fra Høyre etter at de har kommet tilbake i posisjon.

De klarer rett og slett ikke å stille troverdige alternative løsninger på beina.