Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan møte megatrendene, skape attraktivitet og vekst i et distriktsfylke som Trøndelag?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

SSBs ferske befolkningsfremskrivning har gitt nytt liv til debatten om sentralisering, flyttemønster, trender og særlig ungdoms bostedspreferanser.

Stadig flere velger et liv i (stor)byen, og befolkningen i typiske distriktssamfunn over hele landet forgubbes. Utviklingen er ikke bærekraftig, fordi den utarmer kommuneøkonomien og skaper vansker for rekruttering både til offentlige velferdstjenester og til lokalt næringsliv.

Mange har vært raske med å skylde på regjeringen Solberg for at Norge sentraliseres. Men fullt så enkelt er det ikke. Faktum er at urbanisering er en del av en global megatrend, som har pågått over flere tiår. Faktisk også mens de sterkeste kritikerne selv satt i regjering.

Det betyr ikke at jeg mener dette er en ønsket utvikling og at det ikke er mulig å påvirke slike trender. Som representant for Distrikts-Høyre er jeg opptatt av at vi skal ha levende lokalsamfunn i hele landet og av å drive motstrømspolitikk for å opp å dette.

Det som er unikt med Norge, er at de store verdiene skapes med utgangspunkt i naturressursene i distrikt-Norge. Det er disse virksomhetene og underskogen av små og mellomstore bedrifter enten det er i leverandørindustri, fiskeri/havbruk, grønn energiproduksjon, mineralnæringer eller skog som betaler for velferden. Det handler også om beredskap og å holde oppe landbruk over hele landet og en høykvalitets matproduksjon.

Nasjonen Norge har derfor alt å vinne på at vi fortsatt har attraktive regioner og lokalsamfunn, at distrikts-Norge blomstrer og kan sikre rekruttering til disse viktige næringene. Det samme gjelder rekruttering av fagfolk til offentlige kompetansevirksomheter rundt om i landet som utdanningsinstitusjoner, lokale helsetjenester og sykehus.

Da trenger vi et variert jobbmarked i form av både offentlige og private jobber. Vi må fortsette å flytte ut kompetansearbeidsplasser til hele landet, og understøtte i praksis det vi har sagt om betydningen av bygge sterke regionsentre rundt om i landet som har de urbane kvalitetene ungdom etterspør. Da handler det også om å påse at ikke enkelt-etater får for stort handlingsrom når det gjelder beslutning om lokalisering slik vi har sett f eks i politiet og domstolene.

Siden 2013 har vi allerede gjort et betydelig løft - en økning på 80% - på samferdsel for å redusere avstandsulempene og legge til rette for integrerte arbeidsmarkedsregioner.

Vi har flyttet ut og/eller nyetablert en rekke statlige virksomheter til hele landet, deriblant flere steder i Trøndelag. Den regionale statsforvaltningen sitt hovedsete er lagt til gamle Nord-Trøndelag.

Vi har sikret de regionale utdanningstilbudene i Trøndelag og lokalsykehusenes fremtid

Ikke minst har vi prioritert utbygging av bredbånd i hele landet, en grunnleggende infrastruktur de nye jobbene er avhengig av og som gjør det mulig å jobbe hvor som helst, uavhengig av bosted.

I et arbeidsliv i endring, vil en satsing på fleksible, desentraliserte utdanningstilbud bli svært viktig fremover. Utviklingen av disse tilbudene må reflektere både kommunenes og næringslivets kompetansebehov. Det som så langt er oppnådd gjennom en satsing på å samle flere aktører på tvers av etablerte silo-strukturer, som i eksemplet InnoCamp i Steinkjer, kan vise seg å bli en suksessoppskrift i så måte. Statistikk viser også at 75-80% av unge mennesker blir boende i området der de har studert. Potensialet er derfor stort, det handler om å ta kunnskapen og mulighetene i bruk.

Tallene fra SSB er én kilde, og vi ser at utslagene mellom distriktskommunene i SSB-kalkylene er tildels store. Derfor vil det være nyttig å bruke flere modeller og ikke minst lokal kunnskap og analyser på region- og kommunenivå dersom man skal få et godt nok grunnlag for treffsikre tiltak

Nasjonal politikk kan bidra et stykke på vei, men ingen kommuner kan lene seg tilbake og kun peke på staten. Stikkord er stedsutvikling og samarbeid med næringsliv, og å utvikle attraktivitet gjennom å dyrke frem mangfold, urbane kvaliteter og stimulere bolyst.

Kommuner som følger egne ungdommer gjennom tiden som studenter, vil være bedre posisjonert den dagen valget skal tas. Del erfaringer med de som har lyktes, f eks gjennom å satse på stimuleringstiltak som stipend under utdanning mot bindingstid og tilbud om tilrettelagt hospitering og praksis i lokale virksomheter gjennom studietiden. Kommunene, lokalsamfunnene og næringslivet må kort og godt vise i praksis at man ønsker ungdommen tilbake.

Kommentarer til denne saken