Det bystyret har nok av er bestilte handlingsplaner med gode intensjoner om likestilling og mangfold. Det bystyret mangler er en overordnet strategi der tiltak i ulike handlingsplaner ses i sammenheng og interesser veies opp mot hverandre i en kommune som blir stadig mer mangfoldig.

Til behandling i Finans- og organisasjonskomiteen førstkommende torsdag har kommunedirektøren sendt fram en sak med tittelen «Strategier for likestilling og mangfold i Trondheim kommune 2021-2025».

I sakslisten omtales dokumentet som «strategiplan». Innholdet i dokumentet gir inntrykk av å være tre handlingsplaner som i liten grad ses i sammenheng og som utelater viktige faktorer i arbeidet for likestilling og mangfold i kommunen.

Dette er ikke en sak bystyret har bestilt. Det vil si, i dokumentet vises det til at bystyret har bestilt en plan for et mangfoldig arbeidsliv og Trondheim kommune som arbeidsgiver. Det dokumentet vi har fått til behandling går imidlertid mye lenger. I tillegg til kommunens rolle som arbeidsgiver, inkluderes kommunens rolle som samfunnsutvikler og tjenesteyter.

I likestillings- og diskrimineringsloven listes det opp en lang rekke områder der formålet er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Fra denne listen har kommunedirektøren valgt tre områder som skal prioriteres. Disse er etnisitet (herunder religion og livssyn), funksjonsnedsettelse (både fysisk og psykososialt) og seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Innenfor hvert område foreslås en rekke tiltak for å hindre diskriminering og fremme likestilling av innvandrere, mennesker med funksjonsnedsettelse og transpersoner.

Bakgrunnen for kommunedirektørens utvalg gjøres ikke kjent i strategiplanen, heller ikke utelatelsen av kjønn og alder. Sistnevnte er tross alt egenskaper vi alle har, vi kan ikke velge dem bort og det er egenskaper som gir ulike muligheter og begrensninger for livene vi lever. I så måte er det strategiske valg som foreslås, men altså uten gode begrunnelser.

Legger vi til kjønn og alder, blir det åpenbart at tiltak som kan gagne en gruppe kan komme i konflikt med interessene til en annen gruppe. Internt i hver av de tre prioriterte gruppene kan det også være interessemotsetninger knyttet til kjønn og alder.

La meg gi noen eksempler på mulige interessemotsetninger når det gjelder likestilling og mangfold.

I februar 2020 bestilte bystyret en sak fra kommunedirektøren som skal vise «hvordan det kan legges til rette for at det i alle nye eller ombygde kommunale bygg og kommunale institusjoner skal være tilgang på kjønnsnøytrale toaletter og garderober».

I april 2021 vedtok bystyret at «Ved oppstart av byggeplasser i regi av Trondheim kommune skal det etableres separate dame- og herregarderober med egne innganger. Dette kan ikke avtales bort. Ved allerede pågående prosjekter skal separate dame- og herregarderober med egne innganger opprettes der det er mulig.»

Her har vi med andre ord to vedtak som trekker i motsatte retninger og viser at transpersoner og biologiske kvinner kan ha motstridende interesser. Skal menn som ikke har gjennomført kjønnskorrigerende kirurgi kunne bruke damegarderoben basert på kvinnelig kjønnsidentitet? Eller skal biologisk kjønn være avgjørende for bruk av garderobe, i praksis kjønnsorganene dine? Hvordan avveie interessene til transpersoner opp mot interessene til biologiske kvinner som ønsker klart atskilte garderober? For å unngå interessemotsetningene kan kommunen selvsagt bygge flere alternative former for toalett og garderober, men det vil i så fall få konsekvenser for arealbruk og økonomi.

Saken om kjønnsnøytrale toalett og garderober har bystyret ennå ikke fått. Likevel foreslår kommunedirektøren i strategiplanen at Trondheim kommune skal etablere flere unisextoaletter og -garderober. Men som eksemplene viser, her er det noen mulige interessemotsetninger som bør avklares før bystyret gjør vedtak.

Neste eksempel: Bystyret har vedtatt at kommunen trenger en handlingsplan mot rasisme og har også bestilt en handlingsplan mot æreskultur og negativ sosial kontroll. Disse har heller ikke vært til behandling i bystyret ennå.

Spørsmålet i forbindelse med strategiplanen er hvordan kommunen som arbeidsgiver, samfunnsutvikler og tjenesteyter skal balansere to forhold: For det første iverksette tiltak for å hindre diskriminering og fremme likestilling av innvandrere som gruppe, for det andre forholde seg til likestillingsproblematikk internt i den samme gruppen.

Hvordan sikre at de tiltakene som foreslås sikrer at innvandrerkvinner får samme rettigheter som etnisk norske kvinner? Ivaretas rettighetene deres best dersom disse kvinnene puttes i gruppen innvandrere, eller vil det gagne dem bedre om de forstås som biologisk kjønn sammen med etnisk norske kvinner? Hvordan skal kommunen i sine ulike roller avveie kulturelle og religiøse interesser opp mot kjønn?

Dokumentet foregriper med andre ord en rekke handlingsplaner bystyret ennå ikke har fått og derfor ikke har diskutert. Strategiplanen kan ikke ses som svar på de handlingsplanene bystyret har bestilt. Det vi har fått er forslag til handlingsplaner for tre utvalgte grupper, det er planer som vil komme i berøring med dem bystyret allerede har bestilt.

Det bystyret har nok av, er bestilte handlingsplaner med gode intensjoner om likestilling og mangfold og mot rasisme og diskriminering. Det bystyret mangler er en overordnet strategi der tiltak i ulike handlingsplaner ses i sammenheng og interesser veies opp mot hverandre i en kommune som blir stadig mer mangfoldig. Hva gjør vi når kompromiss ikke er mulig? Da må faktisk noens interesser vike for andres.

Senterpartiet mener at Trondheim kommune må forholde seg til alle områder listet i likestillings- og diskrimineringsloven og at interesser må avveies mot hverandre. Vi har derfor foreslått at Finans- og organisasjonskomiteen vedtar å sende saken tilbake til kommunedirektøren for omarbeiding og at den ikke skal gå videre til behandling i bystyret i denne omgang.