Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan skal Levanger forvalte arven etter 22.juli?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

22. juli 2011, det smeller i regjeringskvartalet. Jeg ser bort på min eldste sønn, som for tiden er hjemme på ferie. Han bor til vanlig på St. Hans haugen og passerer regjeringskvartalet hver dag på tur til skolen. Jeg kjenner på takknemligheten over at han er trygt hjemme. I samme sekund er tankene mine innom min andre sønn. Han er på Utøya, et godt stykke unna Oslo, der er han vel trygg…

Tiden leger alle sår, sies det. 10 år etter terroren kan jeg fortsatt kjenne på den frykten, fortvilelsen og maktesløsheten mange av oss opplevde denne dagen og i tiden etterpå. Noen av oss ble ekstra sterkt rammet, vi vil nok aldri klare å legge dette helt bak oss. Vi må leve med arven etter 22. juli hver dag.

Mange har imidlertid lagt denne dagen bak seg og en ny generasjon uten kunnskap om det som skjedde, er i ferd med å vokse opp. De var ikke født da terroren rammet oss. Hvordan skal vi på en god måte få formidlet hva som skjedde denne dagen, samtidig som vi skal formidle budskapet om at dette kan skje igjen, og at det skjer igjen. Hvordan skal vi som lokalsamfunn og storsamfunn forebygge at dette ikke skjer igjen.

Ti år etter terroren løfter Arbeiderpartiet spørsmålet opp i politiske fora rundt omkring i landet. Dette er viktig, og ikke minst riktig. I den forbindelse vil jeg nevne Falstadsenteret. 8. mai la jeg ned krans i Falstadskogen. Denne dagen takker og hedrer vi i takknemlighet alle de som har kjempet for vår frihet. Det er også en dag hvor vi kan minne oss på de verdiene vi bygger samfunnet vårt på: frihet, likeverd og demokrati.

Falstadsenteret har et tett samarbeid med 22. juli-senteret, og bygger opp sin kunnskap om terroren som rammet oss. De vil være et viktig bidrag inn i debatten og ikke minst opplæringen av våre barn og unge. Med den formidlingskunnskapen de innehar, er jeg trygg på at dette vil bli ivaretatt på en god måte.

Levanger Arbeiderparti la fram sin interpellasjon i driftsutvalget 12. mai. Forslag til vedtak lød som følger: Driftsutvalget ber kommunedirektøren fremme sak om hvordan Levanger skal forvalte arven etter 22. juli, samt hvordan vi skal forebygge ekstremisme, utenforskap og fremmedhat blant våre innbyggere.

Spørsmålet er viktig, men etter min mening er svaret enda viktigere, og ikke minst hvordan vi utøver dette i praksis. Jeg vet at Levanger kommune har jobbet og jobber godt med temaene som ønskes utredet. Som pårørende og en del av styret i Støttegruppen de første årene, har jeg jobbet tett på kommunen. Jeg vet derfor at dette er noe som er tatt på største alvor i ti år fra dag én, og som fortsatt tas på største alvor. Som varaordfører har jeg også fått mer innsikt i hvordan kommunen jobber med arven etter 22. juli. Dette gjør meg trygg på at vi gjør vårt beste. Det jobbes allerede målrettet og med betydelige ressurser over tid.

I møtet i driftsutvalget ble det lagt fram et detaljert svar fra kommunedirektøren på Arbeiderpartiets spørsmål. Representantene fra Sp, H, Frp og KrF valgte å stemme mot det omformulerte forslaget fra Venstre om en utredning som skal legges fram i 2022. Dette førte til at Ap valgte å forlate møtet.

LES BAKGRUNN (krever innlogging på t-a.no): Ap-politikerne forlot møtet i protest: – Ikke greit, svarer utvalgslederen

At tre representanter fra Ap velger å forlate et politisk møte får meg til å undres. Hva vil egentlig Ap med å løfte dette alvorlige og viktige spørsmålet opp i politiske fora. Lyttet de til svaret som ble gitt? Hørte de at de slapp å vente helt til 2022 med en utredning som uansett ville gitt samme svar som de fikk i dag? Hørte de at kommunen jobber godt og systematisk med forebygging og med arven etter 22. juli?

I ettertid opplever jeg å bli tagget i et facebook-innlegg av en representant fra Levanger Ap, hvor innlegget innledes med «Grovt, uverdig og tragisk». Innlegget jeg er tagget i tilhører varaordfører i Oslo. I kommentarfeltene kan jeg lese «kunnskapsløst og vondt», «dette er en skam», «tragisk» og flere lange kommentarer som henger ut de «borgerlige» partiene. Jeg føler meg uthengt, jeg føler at jeg blir stemplet som respektløs og kunnskapsløs. Fordi jeg tilhører Høyre.

Nei kjære Ap-representanter. Jeg er ikke kunnskapsløs om 22. juli, selv om jeg representerer Høyre. Jeg er mamma til en overlevende og lever med arven etter 22. juli hver eneste dag. Personlig opplever jeg imidlertid at jeg ikke får ha eierskap til denne saken, jeg tilhører jo Høyre. Jeg opplever tvert imot at jeg ikke er velkommen inn i meningsutvekslingen om temaet. Dette er trist, ettersom det jo er dette jeg oppfatter at dere ønsker med interpellasjonene deres. Er det ikke?

For meg som politiker er det aller viktigste at vi gjør noe for å forebygge at terroren ikke skjer igjen. Derfor var jeg både glad, optimistisk og stolt av Levanger kommune da svaret fra administrasjonen ble lagt fram. For ordens skyld, jeg deltok ikke i det omtalte møtet.

I ettertid ser jeg at vi kunne imøtekommet interpellasjonen og bedt om en utredning om hvordan Levanger kommune skal jobbe med arven etter 22. juli. Men kjære alle sammen. Hvorfor skal vi utrede noe som det allerede er dokumentert at det jobbes med? Svaret på utredningen ble altså lagt fram 12. mai 2021, i stedet for våren 2022. Den viktigste oppgaven for kommunen nå er å fortsette å jobbe systematisk med temaet også i årene etter 10-års markeringen av det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig. Er det kunnskapsløst og respektløst å være i forkant?

Jeg håper imidlertid at vi aldri avslutter debatten om hvordan vi kan og skal forebygge at dette kan skje igjen. Det finnes alltid forbedringspotensialer og nye måter å jobbe på. Jeg er imidlertid trygg på at dette vil bli ivaretatt av Levanger kommune på best mulig måte.

Her følger spørsmål fra interpellanten Wanderås (Ap) og svarene fra kommunedirektøren som ble lest opp av leder i driftsutvalget:

Spørsmål: Hvordan vil 22. juli markeres i år, og er det tenkt endringer for fremtidige markeringer? Levanger kommune samarbeider med Støtteforeningen etter 22. juli i Nord-Trøndelag om en årlig markering ved minnesmerket på Røstad. Levanger kommune tar ansvar for det tekniske ved gjennomføringen og dekker en del av utgiftene. Ordføreren har i alle år vært vertskap og ønsket velkommen til denne markeringen.

Under 10 årsmarkeringen i år er programmet noe utvidet. Det gjelder både programmet for markeringen ved minnesmerket, men også ved at det er samarbeid med kirken om lystenning i kirka etter programmet ved minnesmerket. Det vil være et rosetog fra Røstad til Levanger kirke.

Alle 4.-klasser i Levanger er inviterte av støttegruppen til å delta med tegninger som skal stilles ut på rådhuset og noen vil bli stilt ut ved minnesmerket i forbindelse med minnemarkeringen. Som grunnlag er det utarbeidet en tekstramme tilpasset 10-åringers språk og forutsetninger som læreren kan bruke når hen forteller om det som skjedde den 22, juli 2011.

Levanger kommune har ikke diskutert endringer for fremtidige markeringer, og eventuelle endringen må gjøres i nært samarbeid og forståelse med Støtteforeningen etter 22. juli i Nord-Trøndelag.

Hvordan jobber kommunen med forebygging av terror, utenforskap og ekstremisme blant våre innbyggere?

Det vises til orientering i kommunestyret den 28. april etter interpellasjon fra Tone Jørstad. Her ble det gjort rede for hvordan skolene jobber med temaet og hvilke utdanningspolitiske bevegelser som ble utløst etter 22. juli 2011. Dette har blant annet resultert i en fornyet, overordnet del av læreplanverket og et tydeligere demokratioppdrag i skolen, eksempelvis gjennom tverrfaglige tema som «demokrati og medborgerskap» og «folkehelse og livsmestring». 22. juli 2011 er eksplisitt nevnt i læreplanene for å sikre at alle elever i grunnskolen får lære om dette.

Levanger kommune er i et samarbeid med Steinkjer, Verdal og Inderøy kommuner, politiet i Trøndelag, RVTS og KUN (Likestillingssenteret der man har fått forskningsmidler til å se på Incels, utenforskap, radikalisering). Her har vi fått 430.000 kr i støtte til å gjennomføre prosjektet som skal omhandle:

  • 4 zoom-webinarer for kommuner og andre interessenter
  • å utvikle læringsressurser rettet mot ulike tjenester, deriblant produksjon av 2 korte filmer, og et eget nettkurs om tematikken.
  • å skrive et kortfattet notat om incels og radikalisering i en norsk kontekst, som skal deles med kommunene, politiet og andre interessenter,
  • publisering av kronikk om tematikken.

SLT-koordinator i Levanger kommune sitter som medlem i Regionalt Fagnettverk Radikalisering og voldelig ekstremisme. Her sitter det representanter fra kommuner, politi, Falstadsenteret, RVTS, kriminalomsorgen, Nav og KS. I dette nettverket diskuterer man blant annet nasjonal, regional og lokal forebygging av utenforskap, terror og voldelig ekstremisme. Opprettelsen av fagnettverket er forankret i Nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Ifølge tiltak 13, er politiet gitt en rolle ved opprettelse av radikaliseringskontakter i alle politidistrikt og jf. revidert utgave av 2020, tiltak 2, er RVTS gitt en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon, hvor de blant annet skal bidra til samordning og sektorovergripende samarbeid.

Levanger kommune har sammen med KS, statsforvalteren og politiet i Trøndelag skrevet en veileder som omhandler forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne veilederen retter seg spesielt til grunnskoler, videregående opplæring, Nav og kriminalomsorgen.

Levanger kommune er i oppstartsfasen av et prosjekt der man går inn i tidlige bekymringer rettet mot barn og unge ift. sinne, vold og utagering. Dette prosjektet ledes av SLT-koordinator. Oppdraget er med et «barnevernsblikk» å avdekke risikofaktorer og bygge opp beskyttelsesfaktorer i forebygging av terror, utenforskap og ekstremisme, samt kartlegging og analyse ift. avdekking av risikofaktorer som kan føre til ulike former for radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kommentarer til denne saken