Norsk offisielt språk fikk tidligere i år et nytt pronomen, hen. Et ord som kan settes inn i stede for navn, og som ikke er kjønnet enten maskulint eller feminint. For mange en kjærkommen anerkjennelse av egen kjønnsidentitet. En mulighet til å henvise til en person uten å samtidig kjønne personen og en mulighet for å kunne omtale blant andre ikke-binære personer. Sammen med andre ikke-kjønnede pronomen i aktiv språkbruk er hen et lite, men viktig ord i en mer inkluderende språkpraksis.

En språkpraksis der en kan bidra til å gjøre en vesentlig forskjell i å anerkjenne det individ som refereres til. Selv om det er noe en ikke nødvendigvis reflekter over er pronomen en absolutt sentral del av vår identitet. Å bruke rett pronomen blir da også et imperativ om en ønsker å opptre noenlunde anstendig. Det er ingen måte å anta en persons pronomen. Om det er han, hun eller hen, eller noe annet, er det ikke på et generelt grunnlag mulig å se foretrukket pronomen på noen. Den eneste måten er å spørre, akkurat som en spør etter navn.

I presentasjonsrunder er det etter hvert blitt mer vanlig å inkludere pronomen, i skeive miljø har dette blitt innarbeidet som rutine. Nå er det dags for at det bør bli en praksis utbredt også i resten av samfunnet. På skolen, i kirka og på jobben. Skeive er alle steder, du kan ikke anta dine kollega, elev eller nabo sitt pronomen.

Selv om ansvaret hviler på hver enkelt av oss som språkbrukere og medmennesker er det noen i samfunnet som burde kjenne på et større ansvar for å forsikre seg om at de omtaler folk med respekt. Det er for eksempel de som har som levebrød å referere andres uttalelser og handlinger. Journalister bør alltid forvisse seg om at personene de referer til refereres med korrekt pronomen. Ikke bare når det er snakk om åpenbart skeive personer i en skeiv setting.

Også når det journalistisk refereres til sport, politikk og krim er det viktig med korrekt omtale, og den eneste muligheten til å kunne omtale noen på rett måte er faktisk å spørre dem. Selv om det kan virke unaturlig eller at du selv ikke støtter skeives kamp for frihet og anerkjennelse handler det i bunn og grunn om du ønsker anerkjenne og respektere ditt medmenneske. Din personlige mening her er mindre relevant det handler om å vise respekt.

Nå er det en måned igjen til Trondheim Pride og det vil være naturlig at det er en del fokus på kjønnsmangfold, trans og ikke-binære, men det viktig å nevne inkludering og respekt ikke bare er viktig ved større markeringer, det er i hverdagen en lever. Husk derfor å spørre om pronomen, gjør det til en rutine. Og om du skulle spør meg vil mitt svar være at du gjerne må benytte hen når du omtaler meg.