I 2018 vedtok et bredt flertall i Trondheims kommunestyre å søke om et nytt VM på ski i 2025. Knapt noen politikere, og heller ikke media stilte spørsmål om et idrettsarrangement til en pris av én milliard var noe vi hadde råd til.

Men gjort er gjort, og nå er anlegget snart ferdig. Og vi skattebetalerne får gladmeldinger om aktiviteter på rulleski og hopping på plast av de privilegerte. Da er det ikke et ord om at det kan være skjær i sjøen i tiden fremover. Bare tidvis har det kommet mindre drypp i media om at ikke alt er som det skal være under opptakten til VM.

For en stund siden fortalte Patrik Jemteborn, leder for salg og kunderelasjoner i VM-selskapet, at han ga seg i jobben. Begrunnelsen var angivelig at han savnet ungene i Östersund. Men han er ikke den eneste som har fått nok.

Berit Svendsen ble tilsatt som VM-sjef i 2021 og trakk seg fra jobben etter knapt et år etter mye kritikk, både før og etter ansettelsen. Bård Benum, styrelederen fulgte opp og forsvant i februar i år. Arne Øvereng, økonomisjefen i VM- 2025 fullførte heller ikke jobben han hadde påtatt seg, og ga seg som de andre etter kort tid.

Ikke nok med det, styremedlemmene Håvard Belbo og Christine Spiten har også trukket seg. Det vil si at alle som var ledere i VM-selskapet da det ble etablert, nå er blitt borte. Hvorfor?

Vi, skattebetalerne i Trondheim som må betale utgiftene for anleggene, har et stort behov for å få vite hvordan situasjonen er. Dessverre er det vel vi som til sist må hefte eventuell gjeld når festen er over.

Jeg tror at Patrik Jemteborn beskrev den virkelige situasjonen for VM da han fortalte at han skulle bli næringsutvikler i Strømsund kommune. Da sa han, som sjef for salg og kunderelasjoner i klare ord at sponsorene fra næringslivet svikter. Men VM 2025 er ikke alene, alle særforbund i vinteridrett sliter med kjempeunderskudd, samtlige klager over at sponsorinntektene uteblir, og må som en konsekvens kutte i aktivitetene.

Til og med Norges Fotballforbund har økonomiske problemer. Lokalt er situasjonen om mulig verre, to eksempler, Kolstad Håndball og RBK. I hvert intervju de stadig nye lederne av VM- 2025 gir, stråler de av optimisme. Hva annet kan de gjøre? Men vi har egentlig ikke sett noen gode forklaringer på hvorfor det stadige skiftet av ledere.

Hvis økonomien i prosjektet hadde vært god, og utsiktene fremover lyse, har jeg ingen tro på at frafallet av ledere ville vært kollektivt. Vi får håpe at kommunikasjonsansvarlig for VM, Ingvild Snøfugl, kan komme med et tilsvar og berolige leserne med at økonomien er god og under kontroll, at ingen skjelett er gjemt i skapet. Den samme henstillingen rettes til Ola By Rise, kultur- og idrettsdirektør i Trondheim.