1. januar 2018 ble Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) sammenslått til Trøndelag fylkeskommune (TRFK).

I utgangspunktet var intensjonen god. Flere partier ønsket større regioner, alternativt nedlegging av fylkeskommunene. Fylkesrådets ønske og håp var at dersom en var tidlig ute med å danne en ny region, var det stor sjanse for at den nye fylkeskommunen skulle få tilført flere og større oppgaver som staten hadde ansvaret for.

Undersøkelser blant innbyggerne i NT viste imidlertid at bortimot 80 prosent var imot sammenslåingen. Flere av innbyggerne krevde folkeavstemning. Kravet ble dessverre avvist av fylkesrådet.

Nord-Trøndelag var en meget veldrevet fylkeskommune

NTFK var en meget veldrevet fylkeskommune der nærhet til nordtrønderen var viktig og sentralt. Økonomien var bra med ekstra tilførsel av penger fra eierskapet i NTE. Disse pengene ble i hovedsak delt mellom skole og veg. Fylkesveger og skolebygg ble vedlikeholdt og utbygd minst like godt, om ikke bedre, enn i gamle STFK.

Nord-Trøndelag har flere mellomstore byer, mens Sør-Trøndelag har Trondheim som sin storby. Det gjenspeiler hvordan fylkene gjennomfører og prioriterer sine tjenester.

NTFK hadde god kjennskap og nærhet til alle deler av fylket, Namdalen, Innherred og Stjørdalsregionen og samarbeidet med mange om blant annet samferdsel.

Avdelingen som jeg tilhørte (eiendom) mistet flere av de gode verktøyene vi hadde. Organiseringen av eiendomsavdelingen er langt unna det vi i NTFK hadde med fokus på optimal og forsiktig bruk av de midlene vi fikk tildelt og med forholdsvis færre ansatte. Dessverre så opplevde også flere avdelinger i tidligere NTFK at de ble påtvunget rutiner og verktøy som ble brukt i STFK og som ble opplevd som tungvinte og lite effektive.

Nye oppgaver

Fylkeskommunen hadde i 2010 fått ansvaret for fylkesveger. Ansvaret ble utført av Statens vegvesen på vegne av fylkeskommunen.

Fra 2020 ble ansvaret til å planlegge bygge og vedlikeholde fylkesvegene overdratt fra Statens vegvesen. Deler av ansattstaben i Statens vegvesen ble ansatt i fylket.

De tildelte midlene for nye oppgaver innenfor samfunnsutviklerrollen, som ansvar for fiskerihavner (som TRFK protesterte på) og kulturminner står ikke i forhold til antall ansatte som må til for å utføre dem. Slik det ser ut nå vil fylkeskommunen ikke få tilført flere større oppgaver, slik håpet var i 2016.

Erfaringer med den nye fylkeskommunen sett fra Nord-Trøndelag

Buss- og taxitilbudet har blitt redusert, ifølge mediedekningen ikke alltid etter ønsker og behov for nordtrønderen. NTFK kjente behovet, stedene og befolkningen meget godt og lagde tilbud etter det, med et minimalt antall klager.

I NTFK var det få i administrasjonen som arbeidet med samferdsel; buss, taxi, ferjer og hurtigbåt. Det står i stor kontrast til hva som er i AtB, med mange kontoransatte og med hovedfokus stor-Trondheim. I tillegg kommer ansatte i TRFK.

Investeringer i skolebygg har de siste årene også omfattet skoler i tidligere NT. Flere av disse prosjektene var initiert og vedtatt av NTFK.

Investeringer i forslag til økonomiplan 2022-2025

I planperioden er det foreslått investeringer på ca. 391 millioner kroner til skolebygg i nord og ca. 2, 091 milliarder i sør. Det betyr at Nord-Trøndelag blir avspist med om lag 16 prosent av investeringene til skolebygg.

I fylkestinget desember 2020 ble heldigvis utbygging ved Verdal videregående skole med 327 millioner kroner med i budsjettene. TRFK benytter en kvadratmeterpris som er betydelig høyere enn det bygges for i Vestland fylkeskommune: Åsane videregående skole i Bergen ble for eksempel ferdigstilt august 2020 med en prosjektkostnad på ca. 33 000 kr. per m2 mot 45 000 kr. per m2 i TRFK sin økonomiplan.

Er dagens pengebruk og organisering i skoleprosjektene best mulig for framtida med innstramming i investeringsmidler og drift?

  • Tannklinikker: NT 0 kroner, ST 36,5 millioner kroner.
  • Fylkesveger: Konkrete investeringer 255 millioner kroner i NT av et budsjett på totalt 2, 818 milliarder kroner.
  • Kollektiv: Ferjekaier primært: 51 millioner kroner for NT av totalt ca. 108 millioner kroner.

Høy lånegjeld vil begrense investeringer og prioriteringen for NT i budsjettene etter 2025.

Det er sannsynlighet for at tilbudene for utdanningsprogrammene ved nordtrønderske skoler vil bli redusert - en ser det allerede nå med forslaget som vil redusere tilbudet ved Levanger videregående skole. Behovet for flere skoler og elevplasser i Trondheim er så høyt at det vil medføre reduksjon i utdanningsprogrammene ved nordtrønderske skoler. Derfor skal en ikke se bort fra at skoler i nord vil bli lagt ned.

Et annet aspekt er frie skolevalg, eller nærskoleprinsipp. For NT er det viktig at nærskoleprinsippet videreføres. Jeg registrerer at Trondheimskolene vil ha fritt skolevalg, men det er uholdbart i NT der det da med stor sannsynlig vil føre til nedlegging av kanskje flere skoler.

Hva har nordtrønderen igjen for sammenslåingen?

Valgkretsene i NT og ST må ikke slås sammen. Det vil gå utover den fylkespolitiske interessen i NT der sørtrønderne vil sannsynligvis overkjøre nordtrønderne i fylkeskommunale saker.

Investeringer på veger, skoler, tannklinikk står ikke i forhold til forskjellen mellom befolkning, antall skoler eller til antall tannklinikker. Kollektiv transport er ikke som før, gjelder taxi, buss og kanskje også ferja mellom Levanger og Ytterøy.

Hvorfor skal en beholde det sammenslåtte fylket? Administrasjonsbyggene står der, både for fylkeskommunene og for Statsforvalteren ved oppsplitting.

Det er kun er et tidsspørsmål før både administrasjonen og politisk ledelse vil bli samlet i Trondheim. Ved oppsplitting vil nordtrøndersk sparsommelighet og arbeidsmetodikk få mer utav de økonomiske midler som er stilt og vil bli stilt til rådighet.