Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor vil ikke de største talentene være i Rosenborg?

Det er mange grunner til å uroe seg for trøndersk fotball, men én bekymring er større enn alle de andre til sammen: Hvorfor vil ikke de unge spillerne til Rosenborg?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nidaros)

Moderne spillerutvikling i trøndersk fotball startet da Rosenborg Ballklub la ned sin yngresavdeling. Trønderske talenter skulle utvikles der de bodde og gikk på skole, i eget, trygge hjemmemiljø. Det organisatoriske utgangspunktet er beholdt, og klubben har stått imot presset om å starte helt nedenfra, i åtte-ti-tolv-årsalderen. Det skal klubben ha ros for.

I år er det ikke mye skryt å få. Resultatene er nedslående, og enda verre enn det: De aller yngste står fram og nærmest skryter av at de ikke vil være i klubben. De vil reise ut i 15-årsalderen, akkurat som ungdommen gjorde før i tida. Da reiste de til sjøs, og kom tilbake fulle av penger og selvtillit. Mange av dem ble oppfattet å være det som på landsbygda i Trøndelag kalles «karavolin».

Vi kan med en viss rett se sånn på noen av dem det gjelder i dag også, og kanskje beklage at heller ikke foreldrene er voksne. Det er i så fall nytt siden ungdommen dro på sjøen.

Men Rosenborg kan faktisk ikke slå seg til ro med det. For dette er til syvende og sist klubbens problem:

RBK må selv utvikle de trønderske talentene, for å bemanne morgendagens lag, og for å finansiere fortsatt drift.

Les også

Solskjær sparket i Man Utd: – Koteng gjør ikke jobben sin om han ikke ringer

Rosenborg Ballklub fra Trondheim skal på én og samme tid gjøre seg gjeldende i gruppespill i Europa, og selge spillere til de aller beste lagene i de største ligaene. Det ene er en betingelse for det andre.

Resultatene for yngreslagene denne sesongen kan oppfattes å ha blitt bortforklart som en misforståelse, som om klubbens ledelse har vært på kurs hos politikerne, eller som et forbigående fenomen.

Ingen av delene holder. Rosenborg har utfordringer langt utover det å finne en ny trener. Det kan lønne seg å være tydelig på det. For noen år siden ble akademiet oppbemannet med nederlandske trenere, fordi det ble antatt av de visste hva som skulle til. De kjente nivået. Det var ingen ueffen tanke.

Les også

Nye RBK-talenter kan forsvinne: Reiser til Nederland neste uke

Så ble de erstattet av lokale trenere, som formodentlig kjenner den trønderske idrettskulturen, og vet hvordan vi gjør det. Det var heller ingen dum tanke.

Problemet er at for mye eller for lite er like ille. En må kunne mistenke ledelsen for ikke å ha hatt noen klar ide om miksen her. Det trengs godt utdannede og oppdaterte trenere, som vet hva som skjer internasjonalt, samtidig som det behøves en god porsjon trøndersk jordnærhet. Det er forbløffende at det ikke er mulig å finne en fornuftig blanding.

Så skal det naturligvis sies at verden er blitt mindre, og at ungdommen (og særlig foreldrene) er utålmodige og rastløse, og at de tror de må komme seg ut, enda de fleste kommer hjem med halen mellom beina, men dem får vi ikke høre noe om.

Rosenborg kan ikke forandre verden.

Men Rosenborg kan forandre seg selv. Det må i så fall starte med en erkjennelse av at det som er gjort de siste sesongene er alt for dårlig, og at det antagelig er tatt noen veivalg som viser seg å være lite vellykkede.

Les også

RBK jakter i blinde

Kommentarer til denne saken