Johnny Depp og ekskona Amber Heards offentlig skittentøyvask i rettssystemet er god underholdning. Det skal vanskelig gjøres å ikke få med seg overskrifter som roper at Depp fant menneskelig avføring i senga si, eller at Amber Heard er «tatt i løgn» av et sminkemerke. Rettssaken dekkes av mange store medier, både nasjonalt og internasjonalt, sammendrag fra vitneforklaringer og støtteerklæringer deles i sosiale medier, og det har blitt en snakkis på arbeidsplassen, i studiegrupper og vennegjenger.

Mye av det som skildres i lydklipp og tekstmeldinger mellom Depp og Heard, er bisart, drøyt og merkelig. Det skader heller ikke at paret er internasjonale Hollywood-stjerner. Rettssaken genererer så mye oppmerksomhet at til og med den dramaforfulgte Kardashian-familien stilles i skyggen.

Rettssaken er fascinerende å følge med på. Men den er så mye mer enn bare underholdning.

For de som har levd under en stein de siste ukene, kan rettssaken kort oppsummeres slik: Dette er tredje gang eks-ekteparet Depp/Heard møtes i retten. De to foregående gangene saksøkte Depp den britiske tabloidavisa The Sun for å ha kalt ham en «konebanker», etter at Heard anklagde ham for å ha fysisk mishandlet henne. Depp tapte begge de to søksmålene mot avisa. Nå møtes partene igjen. Depp saksøker ekskona for æreskrenkelse, noe hun også saksøker ham for i sitt motsøksmål.

Påstandene, historiene og detaljene som formidles i retten, er mange. Eksempler er hvordan Depps fingertupp skal ha blitt kuttet av da Heard kastet en vodkaflaske på ham som knuste, tekstmeldinger mellom Depp og en skuespillerkollega som snakker om å drepe Heard, eller hvordan Depps datter ikke kom i parets bryllup fordi hun ikke kom overens med Heard.

På sosiale medier tar fans tydelig side, enten det er #JusticeForJohnnyDepp eller #JusticeForAmberHeard. Rettssaken er kompleks, og etter omtrent to uker hvor stort sett bare Depp har forklart seg, har Heard stadig mistet støtte. Hvorvidt det endrer seg gjennom rettssakens fire siste uker, og Heards forklaring, er uvisst.

Det som er sikkert, er at hverken Heard eller Depp fremstilles i særlig godt lys. Hun som en manipulerende, kontrollerende og voldelig kone, han som en alkohol- og narkotikamisbruker, som to domstoler tidligere mente fikk Heard til å frykte for sitt eget liv.

Heard har tidligere sammenlignet Depp med Harvey Weinstein, mens han på sin side kaller ekskona en «notorisk løgner som har funnet på historier om mishandling»

Som sagt, en kompleks sak. Det er derfor ikke selve rettssaken denne teksten handler om, men en viktig detalj i saken som vekker internasjonal oppsikt. Den fortjener også oppmerksomhet i norsk debatt.

«I, Johnny Depp»

Gjennom rettssaken er det lagt frem lydklipp hvor Heard innrømmer å ha slått Depp. I et annet lydklipp kan vi høre Heard si «fortell verden, Johnny, fortell dem, Johnny Depp, jeg, Johnny Depp, en mann, jeg er også et offer for vold i nære relasjoner» («Tell the world, Johnny, tell them, Johnny Depp, I, Johnny Depp, a man, I'm a victim too of domestic violence»). I samme lydklipp hører vi også Heard utfordre Depp til å fortelle at han er et voldsoffer, og se hvor mange som tror på ham eller tar hans side.

I rettssaken får Depp spørsmål om hva han svarte at han var et offer for vold i nære relasjoner, hvorpå Depp svarer «Ja, det er jeg».

Men hva har egentlig dette Hollywood-dramaet med norsk debatt å gjøre?

Relevansen ligger i hva Heard kommuniserer med sin uttalelse. Hun prøver ikke å overbevise Depp om at hun ikke har utsatt ham for vold. Hun kommuniserer at ingen vil til å tro på ham. Fordi han er mann.

Det er her problemet ligger.

Det er ikke bare i Hollywood at menn er redd for å fortelle at de har blitt utsatt for vold av en partner. Eller er redde for å ikke bli trodd.

Slik er det også i Norge.

Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har i underkant av to prosent av norske menn opplevd alvorlig fysisk vold fra en partner. Det tilsvarende tallet for kvinner er litt over ni prosent. Samtidig er det like mange menn og kvinner som oppgir at de har opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra en partner.

Selv om det er flere kvinner enn menn som opplever alvorlige voldshendelser begått av en partner, eller at kvinner i større grad frykter å bli skadet eller drept, betyr ikke det at vi kan glemme mennene som utsettes for vold.

Voldsutsatte menn hører vi nesten ikke fra. Det er få menn som søker hjelp. Julie Haatuft, prosjektleder for Vold- og overgrepslinjen, er redd det er høye mørketall hva gjelder menn som utsettes for vold i nære relasjoner. Hun peker på begrenset kunnskap om menn som offer for vold i nære relasjoner som delvis årsak, samtidig som kjønnsroller og en forventet maskulinitet fører til skam hos de som opplever det. I tillegg viser forskning at menn som opplever denne typen vold ikke blir trodd av hjelpeapparatet.

«Jeg tror nok at dagens kjønnsroller er trangere for menn enn for kvinner» sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), i forbindelse med Regjeringas arbeid med å samle innspill til et nytt mannsutvalg. Dette utvalget skal se på «menns likestillingsutfordringer».

Regjeringa løfter blant annet frem bekymringer rundt økt utenforskap blant menn, at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter, og at selvmordsraten hos menn er mye høyere enn hos kvinner. Med andre ord, mannsutvalget har mye å ta tak i.

Forhåpentligvis vil også voldsutsatte menn være et sentralt tema i mannsutvalget. Og forhåpentligvis vil også dette utvalget bidra til å endre holdningene storsamfunnet har til menn som voldsoffer.

Dessverre har nok Heard rett i at det på generell basis er flere som tror på kvinner som forteller om opplevd vold fra en mannlig partner, enn på menn som forteller om voldsutøvelse av kvinner.

Det ser likevel ikke ut til at det er tilfellet i Depp/Heard-rettssaken.

Jeg skal ikke være et karaktervitne for Johnny Depp, som åpenbart har noen svin på skogen. Men jeg håper jeg blir vitne til at Johnny Depp kan bidra til å vise riktig vei. At hans «Yes, I am» til «I, Johnny Depp, a man, I'm a victim too of domestic violence», kan kickstarte holdningsendringen vi også har behov for her i Norge. At hans historie om vold i nære relasjoner, både fysisk og psykisk, kan gjøre det lettere for andre i samme situasjon å fortelle.

Jeg håper at «I, Johnny Depp», vil bli en slags #MeToo, som gir mannlige voldsofre en støtte, og et språk, som de ikke tidligere har hatt. Vi kan ikke ha det slik at kjønnsrollene i Norge er så trange at vi lukker øynene for menn som opplever vold i nære relasjoner.

«I, Johnny Depp» er startskuddet. Nå må mannsutvalget ta over stafettpinnen.