Gå til sidens hovedinnhold

I julekosens Norge kan ingen høre deg skrike

Som mye annet i Norge er kos stort sett knyttet til materialisme. Myke pledd, store puter, ferske bakevarer, fyr i peisen, hytte og vin. Unna vei, her kommer nordmannen med en handlevogn full av kos!

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Et særdeles mørkt år går mot slutten. Allerede i november oppfordret psykologer og lykkeforskere oss til å henge opp julelysene. Det er en enkel måte å skape hverdagsglede på, sier de. Så la oss tenne tusen fuckings julelys og bjelleklang meg helt opp på låven til nissen og hans julegrøt. For i julekosens Norge kan ingen høre deg skrike.

Tradisjoner føles viktigere i år enn noen gang før. Heldigvis kom skattelistene i avisa som vanlig. Denne stolte norske tradisjonen med å endelig få vite hvem som tjente mest i Norge, i fylket, i kommunen og i nabolaget. Det blir ikke jul før nordmannen fått nilest alle artiklene med overskriften «SÅ MYE TJENER NABOEN DIN».

Presentert som sportsresultater fyller dette førjulsfenomenet side opp og side ned i avisene. Listene viser tydelig at applaus og god dugnadsånd ikke kan føres under formue. Da er det bedre og mer hensiktsmessig å arve noen milliarder fra pappas laksefirma. Plassering høyt på listene øker også dine sjanser for å få julestrømpa rikelig stappet med pengestøtte fra regjeringen. Det finnes andre lister for deg som ikke når opp til kravene.

For eksempel hos noen av de mange hjelpeorganisasjonene som nå opplever uvanlig stor pågang fra både barnefamilier og enslige som for første gang søker om å få en matkasse til jul. La julefred og kos trickle down. For kos skal vi ha, uansett. Nordmenn er nemlig besatte av å kose seg. Spesielt i jula. Og i påska. Og i sommerferien. Og i helgene. Og hele tiden, egentlig. Lingvister vil nok kalle ordet kos for et norsk kulturelt nøkkelord. Slike unike ord som sier noe om hvordan man fortolker seg selv og verden. Det handler om trygghet og sosiale normer. Til sammenligning er et svensk kulturelt nøkkelord «lagom». Det forteller en god del om oss svensker også.

Som mye annet i Norge er kos stort sett knyttet til materialisme. Myke pledd, store puter, ferske bakevarer, fyr i peisen, hytte og vin. Unna vei, her kommer nordmannen med en handlevogn full av kos! Lykke kan faktisk kjøpes for penger. Så lenge du ikke har så mye penger at skattetrekket gjør deg dypt ulykkelig og tvinger deg å flytte til Vesterålen da. Der går grensen.

Jula er den høytiden der nordmenn bruker aller mest penger på å kose seg. Mye mer enn sine nordiske naboer. 57 milliarder i fjor. Mange handler på kreditt og betaler på jula helt til sommeren. Kredittselskapene klager ikke. Ikke inkassoselskapene heller. De eneste som klager, er de stakkars nordmennene, som ikke rekker over alt de må få handlet og ordnet, så de endelig kan få kose seg. Dette kaller de for «julestria». Det finnes ikke et eget ord for denne tilstanden på svensk, enda det gjør folk syke i Norge hvert år. Fremfor alt kvinner.

Julestri? Strid? Det høres minst sagt ikke koselig ut. Er dere sikre på at det derre kulturelle nøkkelordet funker som det skal?

Det blir min syttende jul i koselandet Norge i år. Den første uten prinskorv, julmust og brännvinssill. En liten kjøretur unna Coop på Storlien, har jeg tatt svensk julemat like for gitt som norske middelaldrende komikere har regnet rasistiske figurer i humor-TV som en selvfølge. Jeg er rammet av pandemi og stengte grenser. De er bare gamle og irrelevante. Det eneste vi ellers har til felles er at vi blir nødt å prøve nye ting. Gå videre.

Jeg skal for eksempel salte og koke min egen juleskinke i år. Noe jeg bare har lest om i Emil i Lönneberga tidligere. Men hvor vanskelig kan det være? Det er jo ikke akkurat som å ha et helt pretzelbakeri i garasjen, jeg skal bare legge en skinke i saltlake i kjelleren. En riktig lagom jul og et passe godt nytt år herfra, håper ingen får en dansk minkpels under juletreet.

Og før dere synger «Jeg er så glad hver julekveld» gjennom sammenbitte tenner, kos dere litt. Jeg tror det blir tid for det i år. Husk de julelysene statens lykkeforskere snakket om, de får du 3 for 2 i de fleste butikker nå.

Kommentarer til denne saken