I media kommer det stadig opprop om at vi må ha mer kraft. Må vi egentlig det?

Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder / NTB

Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder / NTB Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Trønder-Avisa hadde 17. november en lederartikkel om energidebatten som gikk på spørsmålet om det er vind eller vann som skal gi oss mer fornybar energi.

Svar på hovedspørsmålet i Trønder-Avisa er sammensatt og forutsetningene endrer seg fort.

I artikkelen henvises til direktør i NTE som mener at det kreves mer utbygging av vann- og vindkraft for å framskaffe nok energi.

Det kunne vært et riktig svar dersom forutsetningene var som før, for lenge siden. Men i dag er hensynet til natur og naturmangfold viktigere og må bli avgjørende. Både vann- og vindkraft går sterkt ut over naturmangfoldet. Sett tilbake burde vi alle hatt mye mer fokus på det.

I media kommer det stadig opprop om at vi må ha mer kraft. MÅ vi egentlig det? Vårt samfunn har utviklet seg slik at vi forbruker for mye råstoffer og energi som belaster naturen mer enn miljø og vår tilværelse på Jorden tåler. Går vi ned i våre krav til forbruksvaner, vil mye være vunnet og det grønne skiftet bli lettere å gjennomføre. Men for å komme dithen, må det styres med vilje av våre myndigheter. Ingenting i den retningen vil skje av seg selv.

Nå har vi kommet så langt i våre utbygginger og arealendringer, med desimering av biotoper og arter av alle slag, at hverken Norge eller verden har råd til å fortsette som før. Det har både FN og verdens forskermiljø bekreftet utgjør like stor fare for oss som klimaendringen med økt CO2 i atmosfæren.

Som nevnt i artikkelen, ser det ut for at utbygging av verna vassdrag nå blir skrinlagt. Men vassdrag uten vern er fortsatt i faresonen selv med verdifullt naturmangfold. Ingen har så langt lagt inn reelle naturkostnader i verken i vann- eller vindkraft. Derfor er regnestykket for norsk energiutbygging blitt feil. For eksempel opplyser Norsk Reiseliv at oppfattelsen av Norge som natur-destinasjon blir sterkt svekket og vil gi oss et direkte inntektstap på opptil 40 milliarder i året.

Vindturbiner på land har vi fått mer enn nok av i vår natur og de påvirker naturmangfoldet i minst like stor grad som de gamle vannkraftutbyggingene.

Energiselskaper, utbyggere og myndigheter har så langt ikke hatt nok forståelse for natur og naturmangfold. De hevder at avtrykket er lite, men en vindturbin har bevegelse, lyd, lys og infrastruktur som sammen gir store endringer i mange kilometers omkrets.

Nå blir det forhåpentligvis, sett fra naturens side, litt forbedring i og med at nye konsesjonssøknader skal behandles etter plan- og bygningsloven.

Det som skal til for å gi oss nok tilgjengelig fornybar energi:

  • Energiøkonomisering

Dersom det blir gjennomført en effektiv og omfattende energiøkonomisering, vil vi kunne frigjøre 30-50 TWh og samtidig generere 30 000 – 50 000 lokale arbeidsplasser i flere 10-år framover innen bygningsindustri. - Meningsfull omskolering for nordsjøarbeidere? I dette arbeidet bør det også satses på mye mer bruk av trevirke. Det vil binde karbon varig i store mengder.

Salten Energigjenvinning, Mo i Rana, har et prosjekt som gir en stor energibesparelse. Overskuddsvarme brukes til produksjon av elektrisitet. Kan gjennomføres for alle store produsenter, smelteverk, datasentre, oljeinstallasjoner o.l. med overskuddsenergi som i dag stort sett bare slippes ut i naturen.

  • Solstrøm

Her kan ENOVA gjøre den store forskjellen ved å sørge for store tilskudd til montering av solstrømanlegg på alle hustak i landet. Potensialet er stort. Plassert på eksisterende og nybygg, vil dette ikke legge beslag på nye areal. I tillegg utgjør solstrøm avlastning for linjenettet som får langt mindre behov for oppgradering.

  • Batterier

Batteriteknologien har for tiden en rivende utvikling og vi må regne med at innen 10 år vil det være forsvarlig å begynne installering av batterier i bygningene slik at solstrømmen kan brukes døgnet rundt i store deler av landet.

  • Havvind

Vindturbiner plassert langt til havs, i områder de gjør minst mulig skade for fugler og fugletrekk, kan dekke mesteparten av energibehovet til olje- og gassinstallasjoner. Havvind kan også levere energi til land.

Stoppe landstrøm-elektrifisering av oljeinstallasjoner.

5,1 TWh er vedtatt og under bygging. Denne kraften kunne vært brukt på land og gitt en langt mer verdifull og kortreist foredling av kraften uten ekstra energitap. Det er riktig at CO2-utslippet fra oljeselskapene og Norge blir mindre, men siden atmosfæren ikke stopper ved territorialgrensen medfører prosjektet at mer CO2 blir sluppet ut til atmosfæren. Dette forbruket må ikke økes og forhåpentligvis vil behovet gå ned etter hvert som installasjonene nedlegges.

  • Modernisering av vannkraftverk

Med modernisering av kraftverk menes å skifte ut gammelt utstyr som gir mer effekt og utvide tuneller og rør samt endre på fallhøyder og reguleringsregime. Det er tiltak som vil berøre naturmangfoldet i liten grad.

Artikkelen fra 17.11. viser til at det politiske Norge har ambisjoner om å være et nullutslippssamfunn av klimagasser om 30 år for å redde naturen vår! Flotte mål, men dessverre få konkrete tiltak som peker på at målet blir nådd. Vi kommer ikke i mål ved å ødelegge natur og naturmangfold med flere utbygginger av vassdrag og vindkraftverk på land. Da blir målet rett og slett ødelagt.

Produksjon av hydrogen ved å bruke vannkraft kan bare forsvares i lite omfang da energitapet ved produksjon er alt for stort. Hydrogenproduksjon basert på naturgass er et bedre alternativ, dersom karbonlagring (CCS) gjennomføres.

Canada har vedtatt å gjennomføre KAF systemet i hele landet etter noen års vellykket prøveprosjekt. KAF er et skattesystem som belønner de som bruker lite fossil energi og senker utslippet av CO2 betraktelig.

Som en del av energiøkonomiseringen vil høyere pris på høyere forbruk (differensierte priser) av strøm være inspirasjon/press til å få ned strømforbruket.

Det er hverken land-vind eller vann som skal gi oss mer fornybar energi, men frigjøring av energi gjennom energiøkonomisering og ved å minske behovet for mer energi.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken