Gå til sidens hovedinnhold

I natt ble Myanmar på nytt kastet tilbake under militærstøvlene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I drøye ti år har vi sett en forsiktig og kronglete utvikling mot demokrati i Myanmar, tidligere kjent som Burma. I natt, norsk tid, gjennomførte militæret i landet et kupp. Fredsprisvinner og de facto sivil leder Aung San Suu Kyi er igjen bak lås og slå, og framtredende menneskerettighetsforkjempere er arrestert. Landet, der jeg selv bodde i flere år mellom 2008 og 2016, går uvisse og tøffe tider i møte.

Den 8.november 2020 var det valg i landet. Aung San Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for Demokrati (NLD) var valgets store vinner. For første gang i nyere tid skulle en sivil, valgt regjering overta for en sivil, valgt regjering (begge ledet av NLD og Aung San Suu Kyi). Parlamentet skulle møtes for første gang siden vaget i dag, 1. februar. Så begynte ryktene å svirre om tanks i gatene, veisperringer på motorveien mot hovedstaden Nay Pyi Taw, og trusler om militærkupp.

Allerede kort tid etter valget i november 2020 kom hærsjefen i landet med anklager om valgjuks. Jeg og andre med meg, humret litt over at hærsjefen tydeligvis hadde lært av Trump, men antok at uttalelsene mest var en måte å vise opposisjonspartiet, sammensatt av tidligere militære ledere, at de hadde militærets støtte. I forrige uke tilspisset situasjonen seg og hærsjef Min Aung Hlaing uttalte at det kunne bli aktuelt å innføre unntakstilstand. Fram til for få dager siden antok de fleste at militæret ville ha mer å tape enn å vinne på å ta makta. Men nå har altså kuppet skjedd.

På Facebook-siden til en bekjent, som er filmskaper og menneskerettighetsforkjemper, er den siste posten skrevet i de tidlige morgentimer i Yangon: «Soldater er foran huset mitt». Etter det, ingenting.

Dette er militærkuppets realiteter på bakken: Mennesker som fortsatt har minnene svært levende fra tidligere opphold i militærjuntaens fengsler på 90- og 2000-tallet, blir nå igjen hentet i hjemmene sine av soldater i nattens mulm og mørke. De tok sjansen og håpet utviklingen mot demokrati var reell. De fortsatte det menneskerettighetsarbeidet de ble tvunget vekk fra under juntaens styre. Mange ble lokalpolitikere, ministre eller parlamentarikere.

Det synker i magen med tanken på hva de nå gjennomlever. Spørsmålene de må stille seg selv og familien: Skal vi gå i dekning? Skal vi gå ut i gatene? Må vi flykte, og hvor skal vi i så fall flykte når veiene og grensene stenges?

I 2010 var jeg i Myanmar som Norsk Folkehjelps landdirektør. I flere år hadde organisasjonen jeg jobba for hatt samarbeid med modige lokale organisasjoner som jobba for fred, rettferdighet og demokrati. Ingen enkel oppgave i et land styrt av en brutal militærjunta. På mange måter var 2010 starten på et optimismens tiår i landet, selv om optimismen var forsiktig. I november det året tillot militæret et «valg».

Jeg husker den nervøse, stille stemningen på valgdagen i Yangon, den gamle hovedstaden der jeg bodde. Ingen valgobservasjon var tillatt. Det var ikke et reelt demokratisk valg. Aung San Suu Kyi og hennes parti Nasjonalligaen for Demokrati deltok ikke. Fredsprisvinneren satt selv fortsatt i husarrest ved Inya-sjøen i den gamle hovedstaden Yangon. Noen dager senere ble hun løslatt og håpet om at den demokratiske utviklingen skulle fortsette fikk næring.

Fem år senere var jeg heldig nok til å få overvære det som ble et langt mer demokratisk valg i 2015. Aung San Suu Kyis parti, NLD, vant stort, større enn kanskje noen hadde våget å håpe. På nyåret 2016 tok de over med flertall i parlamentet, på tross av at militæret trodde de hadde sikret sin makt med en grunnlov som sa at militæret automatisk skulle ha 25 prosent av setene i parlamentet. Den første regjeringsperioden har vært preget av store utfordringer, massive menneskerettighetsbrudd fra det militære mot rohingya-minoriteten, fortsatte kamper mellom minoritetsgrupper og det militære i mange delstater og store økonomiske og velferdsmessige utfordringer i landet. Likevel: Fram til i dag har det vært en utvikling i retning av demokrati.

I natt ble landet på nytt kastet tilbake under militærstøvlene, og framtida er nå svært usikker.

Kommentarer til denne saken