Gå til sidens hovedinnhold

I Nortura-saken får den banale retorikken mot sentralisering et brutalt møte med den kompliserte virkeligheten

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens regjeringsforhandlingene pågår i Hurdalen, utspiller et læreeksempel i interessemotsetninger mellom arbeider- og bondebevegelse seg i Steinkjer.

På inn- og utpust har vi i månedsvis kunnet høre Arbeiderpartiet og Senterpartiet gi oss nesten identiske fortelinger om hva som går feil vei i Norge, og hva som må gjøres: Sentralisering er dumt, vi må legge til rette for bosetting og arbeid i hele landet, og forskjellene må ned.

Men bak overskriftene finner vi to partier med en til tider nesten motsatt tilnærming til styring. Og enda viktigere: Med vidt ulikt opphav, kulturelt og politisk. Arbeiderpartiet har historisk sett vært arkitektene blant noen av de største reformene som sentraliserer makt og beslutninger i Norge, og er fagstyringens og embedsstyringens parti. Senterpartiet er et klassisk interesseparti med sans for en god handel, og som kun to ganger har greid å oppnå bredere, folkelig appell: I 1993, og i høstens valg. Så når Jonas Gahr Støre nå danner regjering blir det riktignok andre gang Arbeiderpartiet regjerer med Senterpartiet, men det blir første gang de regjerer med et sterkt og selvbevisst Senterparti.

Les også

LO krever utredning før Nortura-vedtak

Det vil gi noen interessante oppgjør i årene som kommer. Enkeltsaker i en regjeringsplattform er én ting - mer interessant blir det for eksempel å se hvor grensene etterhvert trekkes mellom hensyn til grunneiere versus allmenheten, og statens behov for styring opp mot kommunenes behov for selvstyre. Bak de fine overskriftene finnes nemlig reelle interessemotsetninger og politiske kamper.

Bråket om Nortura-anlegget i Steinkjer er en forsmak på nettopp denne typen saker der de to partiene dypest sett ivaretar vidt ulike interesser.

For når Norturas konsernstyre om ei drøy uke uke skal avgjøre skjebnen til 80 industriarbeidsplasser ved skjærelinja i Steinkjer, er det Senterpartiets omland som ønsker å sentralisere - noe som har gitt oss en uvanlig spak Senterparti-respons med tanke på at saken dreier seg om sentralisering av neste 80 trønderske arbeidsplasser - mens det er Arbeiderpartiet som presser på for arbeidsplasser nær folk.

Les også

Situasjonen på Norturaanlegget på Steinkjer er et bevis på at økonomien til den norske bonden påvirker arbeidsplasser og utvikling i hele landet

Nortura ønsker å samle sin skjæring av gris til Tønsberg. Dette vil ramme Nortura-anlegget i Steinkjer hardt, og Nortura-arbeidernes skuffelse over manglende støtte fra trønderske grisebønder er ikke til å ta feil av: «Vi må med stor skuffelse melde at vår appell om å få regionens bønder til å engasjere seg, så langt ikke har båret frukter av noen betydning», skrev tillitsmannsgruppen ved Nortura Steinkjer i Trønderdebatt for to uker siden. Da hadde Arbeiderpartiets May Britt Lagesen allerede levert uvanlig hard skyts mot Steinkjerordfører Anne Berit Lein (Sp), som i følge Lagesen var «mest opptatt av å prate med konsernledelsen om hvordan man kan veksle inn 79 industriarbeidsplasser mot noen tusenlapper til Mære landbruksskole». Til svar kom beskyldninger fra Senterpartiet om politisk spill, og det tok sin tid før det politiske miljøet greide å samle seg. I ukesvis må de ansatte ved bedriften ha følt seg ganske så alene om kampen for arbeidsplassene sine, men «trønderbrølet» deres ble til slutt hørt.

I forrige uke gjorde fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) felles sak med Steinkjer Næringsselskap og ordfører Anne Berit Lein om å oppfordre Nortura til å vente med sin beslutning til den nye regjeringen er på plass. Her kunne vi se konturene av en samordning av Arbeiderpartiets og Senterpartiets strategier for å berge arbeidsplassene. Og godt er det, for noe annet ville ærlig talt vært utpreget pinlig med tanke på at nettopp de to partiene akkurat nå sitter og forhandler om regjeringsplattform.

Les også

Der Sp går i dialog med Nortura for å redde skjærelinja og utvikle Nortura, er Høyre og Ap mer interessert i politisk spill

Svaret fra Norturas styreleder Trine Vaag forteller oss mye - ikke bare om denne konkrete saken, men om de reelle utfordringene Arbeiderpartiet og Senterpartiet må ta tak i, om retorikken om tjenester og arbeidsplasser «nær folk» skal bli mer enn pent skåret valgflesk. Hun benytter nemlig anledningen til å spille ballen rett videre til nettopp den nye regjeringen, og peker på mange års politiske beslutninger og hardt press på sektoren som årsaken til situasjonen som nå har oppstått.

Det Vaag mellom linjene sier er: Gi oss en landbruks- og matpolitikk som demper presset på landbruket, slik at vi ikke må jakte knøttsmå marginer i alt vi gjør. Det er mange års politisk frislipp av landbruks- og matsektoren som tvinger oss til å opptre slik.

Det er en smart håndtering av Nortura-styrelederen. Hun får det nærmest til å fremstå som om det er statsministeren, ikke konsernledelsen i Nortura, som tar investeringsbeslutninger i konsernet.

Trine Vaags uttalelser forteller oss noe viktig om sentralisering som fenomen. Det er ikke slik at sentralisering som oftest finner sted ved at en gjeng Høyre-politikere sitter med persiennene nede mens de knegger, gnir seg i hendene og spør «hva kan vi sentralisere i dag?», selv om en noen ganger kan få inntrykk av det på retorikken fra de rødgrønne partiene.

Les også

«Trønderbrølet» fra Nortura-ansatte: Vi nord for Dovre står ribbet og fattigere tilbake.

Sentralisering har tvert imot dype, strukturelle årsaker. Sentralisering tvinger seg fram som følge av markedsmekanismer, manglende politisk styring, eller stramme budsjetter over flere år. Grendeskoler og melkebruk ble nedlagt under forrige rødgrønne regjering, som under Erna Solbergs regjering. Noen ganger mister lokalsamfunn arbeidsplassene sine, eller skolen, eller sykehjemmet, ganske enkelt fordi det for beslutningstakerne ikke synes å finnes alternativer. I Nortura-saken får den banale retorikken mot sentralisering et brutalt møte med den kompliserte virkeligheten. Å stoppe strømmen av arbeidsplasser, makt og penger fra distriktene og til sentrale strøk forutsetter nemlig vidtrekkende politiske reformer og en forpliktelse til å omfordele ressurser i stor skala. Tiden vil vise om det er vilje til nettopp det i den nye regjeringen.

I vår kunne vi lese i mediene at Trøndelag Bondelag oppfordret medlemmene til å la traktoren stå på 1. mai. Det er lenge, svært lenge siden fagforeninger og bønder skulet stygt og hev bannbuller mot hverandre - i våre dager har bondebevegelsen og arbeiderbevegelsen stort sett betraktet hverandre som naturlig allierte i lang tid. Men det betyr ikke at interessene alltid er sammenfallende.

Som når bøndenes eget samvirke sikter mot å sentralisere sin skjæring av grisekjøtt til det sentrale østlandet. Dit graviterer jo det meste i disse dager. Tilsynelatende også i Senterpartiets bakland.

Les også

Senterpartiet og bondeorganisasjonene bør stå sammen med Høyre, Ap og arbeiderne på Nortura for å sikre disse arbeidsplassene i Steinkjer

Les også

Kravet til Nortura: Sats mer på Steinkjer-anlegget!

Les også

Nå må det legges sterkere press på Nortura!

Kommentarer til denne saken