Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I mange år har eiendomsskatt vært kommunenes kort for å skape økonomisk balanse. Man har økt litt etter litt, og folk har stilltiende akseptert dette. Nå nærmer vi oss imidlertid et nivå hvor folk ikke klarer det lenger. 1.001 klager taler sitt tydelige språk.
Den store folkevandringen foregikk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet til Amerika, hvor folk som ikke hadde eiendom fikk muligheten til å etablere et nytt liv, der hvor mulighetene var mange. Utvandringen av nyere dato har vært blant folk som har svært mye eiendom, men som flytter til Sveits fordi de nekter å la seg skattlegge av norske myndigheter.
Det er en grov feilslutning å konkludere med at alle som klager på eiendomsskatt i Trondheim er av den siste typen. Faktisk er det mange helt normalt lønnede som kommer alvorlig dårlig ut. Det pussige er at det er høylytte klager på lakseskatten, fra de som er adskillig mer bemidlet, som har dominert mediene, ikke eiendomsskatten.
Av de 103.174 registrerte boenhetene i Trondheim vil om lag 50.000 boligeiere i kommunen få økt eiendomsskatt i år, sammenlignet med tidligere år. Flere opplever en økning på over 30 prosent, noen må også belage seg på en skatteøkning på opp mot 40 prosent.
«Det der nekter jeg å la skattepengene mine gå til»
Det har, naturlig nok, utløst et aldri så lite skred av klager. Ved klagefristens sluttdato, 12. april, hadde antall registrerte klager kommet opp i 1.001. Klagebehandlingen er på inntil ett år.
Trondheim nærmer seg landstoppen, hvis man ser på eiendomsskatt. I Oslo ble eiendomsskatt innført i 2016. Der vil en bolig verdt sju millioner kroner i år måtte betale en eiendomsskatt på ca. 2.700 kroner, ifølge Oslo kommunes beregninger, referert av Aftenposten. I Trondheim vil en bolig med tilsvarende forventet omsetningsverdi få en eiendomsskatt på ca. 11.000 kroner i år. I 2021 gjorde Adresseavisen en beregning som viste at Trondheim allerede på det tidspunktet hadde landets tredje høyeste eiendomsskatt.
Eiendomsmarkedet i Oslo har hatt den største verdiøkningen det siste tiåret. Hva er da logikken i at Trondheim skal betale over fire ganger mer i eiendomsskatt, for samme boligstørrelse? Og det, attpåtil i en kommune som på ingen måte opplever økonomisk krise. Hadde det vært snakk om et tiltak for å berge stumpene, kunne man i det minste skjønt hvorfor dette skjer.
Enda mer hårreisende er det at man i Oslo slipper eiendomsskatt hvis man har en bolig som er priset under 6 millioner kroner, mens man i Trondheim må betale uansett verdi. Skjønn det, den som kan?
«Prøver kommunen å dytte oss utfor stupet?»
Trondheim kommune har budsjettert med å ta inn ca. 890 millioner kroner i eiendomsskatt for 2023. I 2022 budsjetterte de med en inntekt på ca. 830 millioner kroner. Økt belastning og økte kostnader på velferdstjenestene oppgis som grunner for at eiendomsskatten i byen nå øker.
Kommunen har for inneværende år oppdatert grunnlaget for eiendomsskatt for boenheter og næringseiendom i hele kommunen. Det betyr at alle eiendommer i Trondheim – 79 542 i antall, eller 103 174 boenheter – har fått beregnet sin nye eiendomsskatt, og dermed fått en ny, oppdatert takst som eiendomsskatten beregnes ut fra. Taksten skal tilsvare forventet markedsverdi ved fritt salg. Sist omtaksering var i 2004. Kommunal omtaksering kan skje hvert 10. år.
Tyholt er et av områdene i Trondheim hvor kommunen mener boligeiere har betalt for lite i eiendomsskatt ut fra boligenes reelle verdi. Nå opplever mange i dette området å få en markant økning i eiendomsskatten.
Blant de som har fått seg en overraskelse på Tyholt, er Åse Holm (79) i Tyholtveien. Hun bor i en enebolig fra 1924. I brevet fra kommunen med opplysninger om hva hun nå skal betale i eiendomsskatt, står det at den nye eiendomsavgiften for i år er på 16.031 kr. Det er ut ifra en beregnet takst på 10.380.000 kroner for huset. Argumentet om at hun «bare kan flytte» blir urimelig for en godt voksen dame som har bodd der hele livet.
På spørsmål om hun vil klage, sier hun: «Det er sikkert ingen vits». Det hun særlig reagerer på, er at det i beregningene ikke synes å ta høyde for at boligen er gammel og at det dermed vil påløpe en god del vedlikeholdskostnader. Maktesløsheten man føler i kamp mot myndighetene, gjør at svært mange gir opp. Når likevel 1.001 av rundt 50.000 boligeiere i Trondheim velger å klage, skjønner man at dette er et betydelig problem.
«Krise? Ikke fortvil, nå kommer sparetipsene fra finanseliten»
Selv om jeg på ingen måte tjener dårlig, ville en økning av eiendomsskatten på nærmere 40 prosent gjort at jeg måtte vurdere å selge boligen min. Selv om området jeg bor har gått så vidt opp i verdi at jeg ikke vil lide noen økonomisk nød, ville det medført at 11-åringen i huset måtte bytte skole, med all usikkerheten det medfører.
Dette er ikke nødvendigvis katastrofalt for dem det går utover, men noe helt annet er om dette oppleves som riktig, alt med Trondheim kommune på ingen måte er på vei utfor stupet, økonomisk sett.
Oppfattelsen om at nok får være nok, er i ferd med å bre seg, selv om laksekaksenes klagesang har runget langt høyere i media.
«Det handler om verdighet»