Trønderrockmuseet, Museet Midt og Nord universitet samarbeider om forskningsprosjektet Trønderrockmuseet – Musikk og identitet i distriktene. Prosjektets aktualitet har i den siste uka blitt tydeliggjort gjennom ulike innlegg og uttalelser i Trønderdebatt, initiert av redaktør Stig Jakobsens private betraktninger om sin egen, subjektive musikksmak.

Med ujevne mellomrom dukker det opp debatter i regional presse om verdien, betydningen og kvaliteten i den musikken vi ofte omtaler som trønderrock. Nå står vi igjen midt i en slik debatt. Jakobsen har fått svar fra blant andre Terje Adde, Bjarne Brøndbo, Kjersti Kveli, Martin Kaldahl, Enok Moe og Hans Petter Sjøli. Sistnevnte løftet debatten inn i den nasjonale avisa VG.

Les også

Det er flere måter å være trønder på

Sosiologen Arve Hjelseth spiller inn at dette handler om identitet, og minner oss med det om hvor viktig kulturarv og kulturelle uttrykk er for å konstruere både kollektiv og individuell identitet. Identitet er viktig og det gjenspeiles i tonen i debatten. Igjen - som i tidligere debatter - blir mange forarget og får behov for å forsvare sitt syn, sin kulturarv, sin egen aktivitet og sin egen musikksmak.

Det siste blir ganske komisk når Sjøli ikke klarer å referere den pågående debatten uten å fortelle VGs lesere at han selv helst lytter til klassisk og jazz, da representert med Rachmaninov og John Coltrane. Dette forteller han med ett «snikskryt-varsel» (i parentes), som om det er noe å skryte av. Mellom linjene leser vi at å høre på trønderrock i hvert fall ikke er noe å skryte av. Jåleriet fra Akersgata er sjelden så påfallende som her.

Anslaget til dagens debatten springer også ut fra én manns private musikksmak: Stig Jakobsen liker ikke trønderrock. Isolert sett er jo det helt uproblematisk. Jakobsen må få høre på hva han vil og det bør ikke plage noen hva han velger å høre/ikke høre på.

Les også

Det må være lov å kalle noe musikk for dritt

Når det likevel blir debatt, er det fordi, som Hjelseth er inne på, at musikk er viktig. Musikk vekker ofte følelser og er fint å høre på, og musikksmaken sier noe om hvem og hva vi er. Som all annen kulturarv er også den immaterielle kulturarven (herunder musikk) en del av både vårt individuelle og kollektive minne, noe som skaper oss som mennesker og samfunn. For å ta ett enkelt eksempel så kåret levangerrussen i 1985 Hans Rotmo som æresruss.

I formative år, for mange året de tok spranget ut av hjemmets trygge rammer og ut i verden, var det altså Rotmo som skulle æres. Rotmo sa noe om hvem disse ungdommene var, om deres identitet. Vi kan trygt anta at mange fra dette kullet har både spilt, sunget, lyttet og danset til både Rotmo og andre trønderrockere med venner og framtidige kjærester. For mange vil trønderrocken være et av de lydsporene som har akkompagnert livene deres. For noen vil det være det sentrale, definerende lydsporet.

Les også

Den verste stemmen er den som ikke tør å synge

Noen fikk sitt første kyss til «Dans med dæ», mange finner trøst og nærhet i «Lys og varme» og «Gutta på byen» har satt utallige trønderske kompisgjenger i den riktig oppstemte stemningen før de dristet seg ut på byens diskotek. Kanskje var det denne oppstemtheten som gjorde det mulig å treffe den som ble en livsledsager. Dette er viktig og dette kan man skryte av, hvis man har det behovet. Lydsporene i livet betyr noe og nå har vi som trøndere muligheten til å være med å si hva de betyr, hvordan de betyr noe og om hvordan kulturarven vår bør ivaretas.

En del av forskningsprosjektet jeg refererte til, er en spørreundersøkelse som finnes på hjemmesidene og Facebook-sidene til Museet Midt og Trønderrockmuseet. Her klikker vi oss enkelt inn og bruker ti minutter på å fortelle hva musikk og trønderrock betyr for oss. Undersøkelsen er for alle, og jeg vil oppfordre så mange som mulig til å bruke denne muligheten til påvirke forvaltningen av musikken og identiteten vår. Bli med på å ta et felles ansvar for kulturarven og ikke la den bli definert av polemiske redaktører og jålete bladfyker!

Les også

Litt usikker på om jeg skal ta dette seriøst?

Les også

«Trønderrock - lungesykdommen fra Namsos»