Inderøy ble ikke bydd opp til dans, men satt som veggpryd til festen

Med fare for å få merkelappen festbrems og gledesdreper, er det med en viss undring jeg konstaterer at Inderøy ble holdt utenfor helgas store trønderfest, sykkelløpet Arctic Race.

Folkefesten på hjul som fikk tusenvis av ellers så sindige innherredsbygg til å gå mann av huse for å få noen sekunders glede av å se en klynge mannlige syklister i trang tricot suse forbi. For å stå igjen i den sure eimen av svette kropper, men med en følelse av å ha vært med på noe stort. Til og med kanskje ha fått noen sekunder i rampelyset i en flyktig tv-produksjon.

Inderøy ble ikke bydd opp til dans, men satt som veggpryd til festen.

Arrangørene valgte å legge løypa fra Steinkjer via Henning og Leksdalsvatnet, noe som i og for seg var en spennende og utfordrende etappe, hvor Steinkjers ordfører fikk sole seg tilgangs i glansen, i hjembygda med traktorparade og tullete sprell. Samtidig kan jeg ikke fornekte at jeg sitter igjen med en følelse av at produksjonen snøt de hundretusener av ivrige sykkelentusiaster som fulgte Arctic Race på skjermen, for den vakreste naturen på Innherred, nemlig perlen Inderøy og Den Gyldne Omvei.

Det hadde vært en smal sak og legge løypa over Lø, via gamle E6 til Vist før man tok en rundtur via Sandvollan, Kjerknesvågen, Utøy, og Straumen. Tilbake via Verdalsgrenda og retur til Vist, for så å følge gamle E6 til Mære, og deretter ta opp til Henning og Leksdalen. Man kunne sogar tatt en sving ut til Mosvik over Skarnsundbrua, det hadde blitt spektakulære bilder det. Da hadde alle kommunene på innherred blitt inkludert i folkefesten, og produksjonsselskapet kunne ha mesket seg i alt Innherreds viktigste turistdestiansjon, Inderøy, har å by på.

Så vidt meg bekjent, ble Inderøy aldri forespurt om å delta i festen. Første gang planene for Arctic Race ble nevnt i en bisetning for politikerne i Inderøy, så var allerede løypa lagt.

Så til spørsmålet om det var riktig av fylkeskommunen å spandere tre millioner kroner på sirkuset. Jeg er ikke i tvil om at det var en riktig beslutning. Egenmarkedsføring av et stykke Norge, som i tillegg er Europeisk matregion, er noe alt næringsliv og reiseliv vil høste frukter av i årene som kommer.. Da er det bare så innmari dumt at det ikke inkluderer flere kommuner i det fylkeskommunale fellesskapet.

Flere medier har sett på regnestykket for vertskomunene, og bergeningene viser at hver kommune i snitt har hatt mellom 750.000 til èn million kroner i utgifter på å arrangere sykkelritt og folkefest under Arctic Race. Sånn sett kan jo Inderøy være fornøyd med å ha spart et sekssifret beløp på å bli holdt utenfor fellesskapet. På den andre siden vil jeg påstå at det ville ha vært vel anvente penger for å løfte fram Trøndelags Toscana.

Så skal det være sagt at undertegnede på ingen måte er negativ til folkefesten og sykkelrittet, det kan sikkert naboene skrive under på, når de så redaktøren løpe ned gata med flagget under armen da syklistene hadde passert Vellamelen, for å sikre seg et glimt av rytterne når de passerte Steinkjer. For så å halse hjem igjen for å få med seg resten av festen på skjermen.

Ja, vi slapp unna helgearbeid i Inderøyningen, men vi skulle gjerne ha deltatt i sirkuset.

Så gleder vi oss over at arrangøren garanterer en retur til Trøndelag, og da tar vi det som en selvfølge at politikere, næringsliv og idretten står på barrikadene for å få løypa lagt til Inderøy.