Lørdag ei uke før terrorangrepet ble en mann i 20-årene utsatt for grov vold av flere personer på et utested i Sarpsborg. I anledning Pride-feiringen i byen, hadde mannen et regnbuebånd rundt armen. Ifølge et vitne NRK snakket med ropte gjerningspersonene ting som «jævla homoer» og «dere kan knulle hverandre i ræva».

I oktober i fjor fortalte Dagsavisen historiene til to menn som begge hadde opplevd å bli utsatt for blind vold. Den ene forteller at han var på veg hjem fra byen, da han ble dratt etter jakken og slått ned. Han ble kalt for «homse» og «faggot».

Den andre mannen var på bussen da en gjeng kom bort til han, kommenterte at regnbueglorien han hadde på seg ikke var fin og at de ikke likte «sånne den representerte». Deretter skallet de mannen ned.

Dette er bare tre eksempler på vold mot skeive i forkant av helgas angrep der skeive på London Pub og Per på Hjørnet måtte løpe for livet. Jeg kunne ramset opp mange, mange fler.

«Det som gjør oss så stolte av London er miljøet, og den helt unike atmosfæren. Her kan alle være seg selv, og bli akseptert for det», står det på London Pubs hjemmeside.

Det løftes fram som noe spesielt – det å kunne være seg selv. Det er forferdelig at vi i 2022 må være stolte over at folk skal kunne være seg selv. Det er provoserende at vi må være stolte over at folk aksepteres for å være seg selv. Det burde vært en selvfølge. Og det er det åpenbart ikke. Terrorangrepet i Oslo i helga er et tydelig eksempel på at ikke alle i Norge hverken kan være seg selv, eller blir akseptert for hvem de er.

Dette hatet og den brutale volden mot mennesker som er skeive, som feirer Pride eller som hedrer mangfoldet, er en trussel mot samfunnet vårt. Og det er definitivt en trussel mot en allerede utsatt minoritet.

«Homo» er fortsatt et av de vanligste skjellsordene. Mange skeive opplever å bli hetset og truet. En del opplever å bli utsatt for vold og hatkriminalitet. Det er ikke rart mange skeive føler seg redde disse dager.

Sitatet fra Londons hjemmeside viser et inkluderende miljø, hvor alle er velkomne og alle aksepteres. Det viser et sted hvor alle kan være seg selv. Være trygge. London er en motsetning til storsamfunnet. London var for veldig mange en trygg havn – helt fram til natt til lørdag.

Samme år som vi feirer 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, må vi nekte å godta at kjærestepar igjen blir redde for å holde hender på trikken. Vi må nekte å godta at nyforelskede par som kysser i offentlighet, møtes med hatytringer. Og at personer med Pride-flagg og regnbueklær blir banket opp. Vi må nekte å godta at hets, trusler og vold skremmer skeive til å forbli i skapet.

Vi må – også uavhengig av helgas terror! – ta den veldig ubehagelige diskusjonen om hva forrykte enkeltmennesker kan få seg til å gjøre når de hele tiden, i alle kanaler, får fortalt at det «er for mye Pride». At barn indoktrineres med «kjønnsideologi». Hvor farlig det er å se lærkledde mennesker i et opptog.

Vi har en lang vei å gå før Norge er som London Pub – et sted alle kan være seg selv og respekteres for det.

Feir skeivt kulturår, feir Pride, feir kjærligheten. Det er ekstra viktig i år. Men viktigst av alt – kjemp for skeives rettigheter! Terrorangrepet, voldshendelser, hatefulle ytringer og hets mot skeive viser tydelig at det finnes krefter i samfunnet vårt som ønsker å ødelegge den innsatsen som er lagt ned av homobevegelsen over mange tiår. Kampen om skeives rettigheter er ikke vunnet. Det er en evigvarende kamp som må tas. Hver eneste dag.

Ingen er fri før Norge er som London.