Det tok 55 år fra Stortinget fikk sin første faste kvinnelige stortingsrepresentant til Nord-Trøndelag fikk sin første. Da det skjedde, fikk vi allikevel en pioner av rang.

11. januar 2022 markerer vi på Stortinget at det er nøyaktig hundre år siden første fast innvalgte kvinne startet sin gjerning på Stortinget. Det var Karen Platou fra Kristiania. Dette var et stort skritt for demokratiet, og mange kvinnelige pionerer har fulgt i Platous fotspor. På Stortinget benytter vi hundreårsjubileet til å grave i arkivene våre for å kunne vite og forstå mer om både Karen Platou og om andre foregangskvinner på Stortinget.

For oss i Nord-Trøndelag kom første fast innvalgte kvinne på plass først i 1977 – og det var selveste Inger Lise Gjørv. Gjennom 16 år var hun Nord-Trøndelagsrepresentant og på Stortinget var hun både varapresident i Stortinget og president i Odelstinget. Hun satt i Administrasjonskomiteen, Energi- og industrikomiteen og Justiskomiteen. Hun hadde også en lang rekke offentlige verv og tillitsverv. Etter stortingstida gikk hun rett til stillingen som fylkesmann i Nord-Trøndelag, igjen som den første kvinnen i denne posisjonen. Hun ble i denne stillingen til hun fylte 70 år.

En trenger ikke grave dypt i glemte arkiver for å løfte fram Inger Lise Gjørvs betydning både for hjemfylket og for landet. Hennes engasjement og betydning er godt kjent. I Stortingets minnetale ved hennes bortgang i 2009 ble hun omtalt slik «På Stortinget markerte hun seg sterkt i saker som hører livet og etterslekten til: miljø, naturvern, kultur, fred og nedrustning. Som medlem av industrikomiteen stod hun midt oppe i kampen mellom vekst og vern.»

Verneplanen for vassdrag ble en svært sentral sak for henne. Videre sto fredsengasjementet og kampen mot atomvåpen sentralt. Hun var også en tydelig forkjemper for likestilling mellom kvinner og menn, og for at dette prinsippet måtte innebære konkrete tiltak, både i arbeidslivet og for eksempel i abortlovgivningen og i skattereglene.

Gjørv var adjunkt og byjente fra Oslo, som dro til Trøndelag og ble bonde, bygde opp Gjørv gård på Inderøy til et mønsterbruk sammen med sin mann og ble en framstående representant for fylket.

Til sammen har bare åtte nordtrønderkvinner til nå vært innvalgt til stortingsplass, fra Gjørv til oss i dag. Skal en regne nøye, så kan vi også delvis inkludere Trondheims-kvinnen, legen, lærerinnen og kvinnesaksforkjemperen Signe Swensson som representerte Høyre i to perioder i mellomkrigstida. Hun var valgt inn fra Trondheim og Levanger, som var en egen felles byvalgkrets med fem mandater den gangen.

Det knappe tallet sier sitt om hvilken stor betydning kampen for likeverdig representasjon har hatt og hvor viktig det har vært at kvinner som Inger Lise Gjørv har gått foran og inspirert til deltakelse og innsats.

Ved høstens stortingsvalg kom kvinneandelen på Stortinget opp på 45 prosent. Fra Nord-Trøndelag ble det valgt inn to kvinner og tre menn. Veien har derfor vært lang fra Platous inntreden på Stortinget i 1922 – og også fra Gjørvs inntreden i 1977, og vi ser at veien fra å vinne rettigheter til rettighetene faktisk virker i praksis, krever innsats også etter at de første seirene er vunnet.

Mye hardt arbeid ligger bak endringene som har skjedd siden de første kvinnene entret Stortinget, og også årene framover må vi diskutere både likestilling og hvordan vi på Stortinget best kan representere hele det norske folk.