Innherred er i ferd med å bli kjørt av lasset

Innherred kan ende opp uten representanter på Stortinget neste høst. Det vitner om at lokallagene har gjort en for dårlig jobb med å rekruttere politikere av nasjonalt kaliber, skriver Trønder-Avisas kommentator.

Innherred kan ende opp uten representanter på Stortinget neste høst. Det vitner om at lokallagene har gjort en for dårlig jobb med å rekruttere politikere av nasjonalt kaliber, skriver Trønder-Avisas kommentator.

Av

Det er i ferd med å nærme seg avgjørelse for hvem som skal stå på de øverste plassene i de ulike partiene foran stortingsvalget neste høst. Har de største partiene glemt Innherred?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I dag er Innherred representert med både Arild Grande (Ap), Elin Rodum Agdestein (H) og André Skjelstad (V), av fem nordtrønderske stortingspolitikere. Den samme trioen var også representert i perioden før det, mens det i 2009–2013 var seks representanter fra Nord-Trøndelag, hvorav fire var fra Innherred (hvis vi tar med Lars Myraune (H) fra Frosta).

Dersom det går slik nominasjonsprosessene i de ulike partiene virker å ta veien, er det kun Venstre av partiene som i dag er representert på Stortinget som ser ut til å velge noen fra Innherred på topp.

For en region som er helt avhengig av massiv jobbing for å bli en motvekt til Trondheim i Trøndelag, og for å vises mer på den nasjonale dagsorden – enten vi snakker samferdsel, utdanning, næringsutvikling eller helse – kan det oppstå en fire års vakuum for Innherred etter valget neste høst. Og det med partienes velsignelse. Mens namdalingenes knallharde rekruttering virkelig ser ut til å bære frukter, har lokallagene på Innherred sovet i timen.

Marit Arnstad fra Skatval er naturlig nok selvskreven som listetopp for Senterpartiet. Partiets parlamentariske leder er også en opplagt statsrådskandidat, dersom Sp kommer i posisjon. For partiet som opplever mest oppdrift av alle, er det en reell mulighet for å kapre to mandater i Nord-Trøndelag ved neste års stortingsvalg. Den som seiler opp som partiets andrekandidat er Overhalla-ordfører og fylkesleder Per Olav Tyldum.

Ingvild Kjerkol er også selvskreven på toppen av Ap-lista. Den nye fylkeslederen i Trøndelag er partiets helsepolitiske talsperson, og er av mange nevnt en åpenbar kandidat som helseminister dersom partileder Jonas Gahr Støre får skuta flytende før neste høst. På plassen bak Kjerkol er det nærliggende å tro at fylkestingspolitiker Terje Sørvik og Nærøysund-ordfører Amund Hellesø kjemper. Begge er fra Vikna.

Som det største partiet er det liten tvil om at Arbeiderpartiet har sviktet i rekrutteringen av toppolitikere. Lokallagene i Steinkjer, Verdal og Levanger har ikke klart å få fram egne kandidater. Her må lederne ta tak. Nå ser Værnesregionen og Namdalen an til å ta det meste. Namdalen har ikke vært representert på Stortinget de siste to periodene, og har virkelig mobilisert – i flere partier. Det er vel og bra, og veldig fortjent, men Innherred står igjen på perrongen.

Elin Rodum Agdestein har vært Høyre-kvinnen som har talt regjeringspartiet midt imot i en rekke saker. Etter to perioder på Stortinget, ligger det an til en uhyre jevn duell mellom henne og fylkestingspolitiker Pål Sæther Eiden fra Vikna. Eiden har gjort lynkarriere etter at han, litt fra ingen steder, bykset fram som fylkesordfører i Nord-Trøndelag i 2015. Selv om Agdestein havnet på toppen av nominasjonskomiteens liste, har Eiden flere delegater i ryggen enn Steinkjer-kvinnen. Nå kan han bidra til at namdalingene kaprer to av Nord-Trøndelags fem mandater.

Venstre har i dag utjevningsmandatet, noe partiet har hatt i to perioder. André Skjelstad fra Verran har knapt hatt lokale velgere, men er likevel blitt en veteran på Stortinget. Nå er partiet i en ny dyp bølgedal, og har ligget stabilt under sperregrensen i lang tid. Hvorvidt Skjelstad eller Unge Venstres kandidat Lars Brandsås fra Inderøy havner øverst, spiller – slik verden ser ut i dag – ingen rolle. For en veg mot fornyet tillit ser ut til å være altfor lang.

Fremskrittspartiet har ikke hatt nordtrøndersk representasjon siden Robert Eriksson misset gjenvalg til Stortinget foran valget i 2013. Nå er Lill Harriet Sandaune (Selbu) førstekandidat, mens viknaværingen Terje Settenøy er på andreplass.

MDG har fått politiskfotfeste både i Trøndelag og nasjonalt, og var nær ved å forhandle seg fram til en posisjon ved forrige fylkestingsvalg. Der var toppkandidat Tommy Reinås i en av hovedrollene. Nå sikter han også mot Stortinget, som den tredje stjørdalingen på øverste plass på nominasjonslistene.

Er det da SV som skal representere Innherred i neste periode? SV har to fra Innherred på topp. Siv Furunes (Inderøy) og Veronica Skjønhaug (Levanger) fyller de to øverste plassene. Partiet har nasjonalt opplevd god stigning på meningsmålingene siden forrige valg. SV ikke hatt nordtrøndersk stortingsrepresentasjon siden Inge Ryan ble innvalgt i 2005. Men kan SV være det partiet som skal målbære Innherreds interesser i landet og Trøndelag?

Det er lett å si at representantene blir valgt for å representere hele Nord-Trøndelag, men alle har en postadresse. Et hjemsted og en region de gjerne vil hilse hjem til. Når alle de tre største partiene virker å velge kandidater fra nord og sør i vår del av Trøndelag, ligger Innherred igjen som et smultringhull. Det er svært uheldig for regionen, og det vitner om at lokallagene har gjort en for dårlig jobb med å rekruttere politikere av nasjonalt kaliber.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken