«Når du en gang kommer neste sommer», synger Lars Lillo i radioen, mens jeg sitter på kontoret leser e-post og planlegger høsten.

De fleste handler om intensivkapasitet i en eller annen form. Flere inneholder gjentakende informasjon om at det heller ikke denne sommeren er kapasitet til normal drift og beredskap på mange av intensivavdelingene. Jeg tenker at det må være underlig for Norges befolkning å forholde seg til dette repeterende budskapet om at vi ikke har tilstrekkelig med intensivsykepleiere for å ha normal drift, men at det likevel «går bra».

Definisjonen av intensivpasient er at det foreligger eller er manifest akutt svikt i en eller flere vitale organfunksjoner, og at svikten antas å være helt eller delvis reversibel. Det betyr at det ikke er en entydig definisjon, men har rom for tolkning. Kriteriene som legges til grunn for en intensivpasient kan derfor variere mellom ulike sykehus og regioner i Norge.

Det var blant annet derfor det ble gitt oppdrag i oppdragsdokumentet fra myndighetene til RHF'ene om å definere og legge planer for intensivkapasitet i Norge. Intensivkapasitet er i hovedsak intensivsykepleiere, men er også annet helsepersonell, lokaler, medisinsk-teknisk utstyr og medisiner. Oppdraget ble gitt i februar 2021, hvor hovedmålet var å utarbeide en behovsanalyse og plan for å sikre tilstrekkelig tilgang på intensivsykepleiere på kort, mellomlang og lang sikt.

Det ble i vinter satt ned en interregional arbeidsgruppe som fikk oppdraget med å skaffe en oversikt over norsk intensivkapasitet. I sammendraget i rapporten blir ansvaret for oversikten gitt tilbake til helseforetakene, som skal rapportere til de regionale helseforetakene, som har ansvar for oversikt på regionalt og nasjonalt nivå. Her begynner refrenget igjen, og ringen fortsetter å gå rundt.

Sommer i Norge er ikke en katastrofe eller krise. Sommer i Norge er normal drift. Sommer etter sommer opplever intensivsykepleiere at ansvar for normal drift og beredskap er på individnivå i stedet for på region- og systemnivå. Alle intensivsykepleiere i Norge tar daglig ansvar slik at helseminister Kjerkol slipper å ta det ansvaret. Det er på tide at hun klart og tydelig følger opp oppdragsdokumentet og sørger for at det etableres et register for hvor mange intensivsykepleiere vi har i Norge, slik at regionene klarer å oppfylle sin del av oppdraget.

Løsningen ligger altså i registrering og statistikk over hvor mange intensivsykepleiere vi har. Uten dette er det vanskelig å gi anslag på hvor mange intensivsykepleiere vi trenger for å bemanne de intensivsengene vi vet vi har. Svaret er en spesialistgodkjenning til intensivsykepleierne. Kjerkol må ta ansvar!