Gå til sidens hovedinnhold

Ja til husmarxisme

Å bevare alt som er og motsette seg enhver fortetting er en politikk som bare gagner borgerskapet og bidrar til å øke de økonomiske forskjellene.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har tidligere fått både konstruktiv kritikk og mindre hyggelige tilbakemeldinger på vedtak fattet i bygningsrådet. Særlig i byggesaker der man har en såkalt eplehagefortetting eller hus som er høyere enn tre etasjer, kommer det en del misnøye. Det fremstår som om at folk blir oppriktig overrasket når jeg har stemt for forslag som utfordrer en konservativ bevaringstankegang. Det argumenteres gjerne med at «strøkskarakteren» må bevares.

Men hva betyr egentlig det? Betyr det at ingen deler av byen vår skal eller bør endre karakter?

La meg være tydelig: Det finnes ingen sammenheng mellom å være marxist og å være mot bygging. Det er ingen sammenheng mellom å være ideologisk forankret på venstresiden og være for å bevare alle bygg som noen gang har vært bygd i byen vår.

Egentlig er det vel motsatt. Hadde jeg bestemt hadde Trondheim kommune bygd mange boliger i egenregi. Vi hadde bygd høye hus, fantastiske blokker slik som vi ser på sørsia, rekkehus med små hager og gode fellesarealer. Boliger tilpasset ulike typer folk, praktiske familieboliger til en pris som folk har råd til. Men de måtte ha stått et sted disse og.

Noen parkeringsplasser, eplehager, siktlinjer og eldre lite funksjonelle bygg måtte nok ha veket for at boligene til folket skulle fått plass. Og det hadde vært en helt riktig prioritering mener jeg. En marxistisk prioritering.

For det er faktisk ikke sånn at Trondheim er den Optimale Byen, og at alle endringer er til det verre. Befolkningsveksten er dessuten høyst reell, og det er min jobb som lokalpolitiker å legge til rette for at folk både kan bo og trives i byen. Å bevare alt som er og motsette seg enhver fortetting er det motsatte av dette, og en politikk som bare gagner borgerskapet og bidrar til å øke de økonomiske forskjellene.

Nå har vi ikke et flertall av sosialister i trondheimspolitikken, så det er ikke slik som jeg skulle ønsket at kommunen bygger boligene selv. Det er de private utbyggerne som står for bygging, som innhenter fortjenesten og som i stor grad definerer hvordan boligene blir utformet. Det er fordi det er et politisk flertall for at det skal være sånn, og frem til det endrer seg kommer jeg til å fortsette å stemme for at det det bygges både bredt, høyt og stort.

Fordi folket trenger boliger. Uansett hvem som bygger dem.

Kommentarer til denne saken