Etter en ny flom i Vuku sentrum sier ordføreren til NRK at en utbygging av vassdraget bedre skal regulere mot flom og hindre flomskader. Den lokale redaktøren kobler også kraftutbygging og flomsikring sammen, og gir leserne muligheten til å velge «skånsom utbygging»av det vernede vassdraget fremfor vindmøller i Verdalsfjella.

Verdalselva er vernet, og dette vernet, med unntak av Skjækra, kom på plass i supplering av verneplan for vassdrag i 2005. Vernet har ikke vokst til myndighetsalder før utbyggingskrefter igjen har våte drømmer.

Flomfaren for Vuku sentrum er ikke noe nytt, og i sammendraget til NVE sin skisseplan fra 2017 trekkes det frem at det er for liten kapasitet på kommunens overvannledningsnett, og for liten kapasitet på rør som leder Ekerbekken forbi sentrumsområdet ved flom i hovedvassdraget.

Det skisseres videre en plan om å føre Ekerbekken, sammen med overvannet i større kulvert nedenfor Austnesfossen, i tillegg til flomverk fra idrettshallen til brua. Dette skal dekke 200-årsflom inklusive 40 prosent klimapåslag!

Dette er kunnskap man mest sannsynlig har sittet med i lang tid – det er 16 år siden skadeflommen i 2006. Det er kommunen som har ansvar for overvannshåndteringen. At dette ikke er satt i gang fortjener søkelyset mer, enn at man avsporer med å lansere utbygging av ei vernet elv.

Hva er det man ser for seg ved en utbygging av vassdraget? Er det utbygging av Dillfossen så var dette vannet tenkt å slippes ovenfor Vuku, slik at dette ville ikke utgjort noe på flomregulering alene – om man da ikke demmer opp Inndalen for å berge Vuku sentrum. Man behøver vannmagasiner.

Da står man igjen med planene om Inna kraftverk og Dillfoss kraftverk fra samlet plan. Dette er ganske omfattende planer som innebærer regulering av Innsvatnet på 12,3 meter (1,55m oppdemming og 10,75m senking), etablering av et reguleringsmagasin i Kverndalen (10 meter høy og 80 meter lang dam), tørrlegging av Dillfossen, samt store deler av Inna slik vi kjenner den i dag. Da vil man kunne holde igjen vann av betydning, men er det verdt det?

Disse planene var beregnet til en midlere årsproduksjon på 282 GWh (forbruk til ca. 14000 husstander / 43 prosent av Alta kraftverk). Reinbeiteområder blir berørt – og dette vil heldigvis måtte vurderes annerledes i dag. Produksjonen ville også blitt betydelig redusert dersom det ville blitt et krav om minimum vannføring i elva.

På samme måte kan man holde vann igjen i Helgåa ved å regulere Veresvatnet 3 meter, etablere Tverråmagasinet (25 meter regulering) samt demme opp Juldøla ti meter. Utbyggingen er beregnet å gi 398 GWh. Dette er også fra samlet plan. Altså omfattende naturinngrep – er det verdt det?

Det ble senere vurdert et alternativ til for Inna, men som fremdeles regulerer Innsvatnet 5,5 meter, her er Dillfoss kraftverk endret bare ved at Kverna tas ut. Årsproduksjonen er da beregnet til 189 GWh. Fremdeles med tørrlegging av fossen. Bare Kverna vil da fylle elveløpet forbi Holmen gård. Inna vil slippes ovenfor Vuku sentrum. På samme måte ligger et annet alternativ til Helgåa med tre meter regulering av Veresvatnet. Produksjonen i dette alternativet er beregnet til 168 GWh.

Alt dette krever stor anleggsvirksomhet med veier, tunneler, store mengder tippmasser, store endringer i landskap, store endringer for friluftsliv og listen er ikke uttømmende. Er dette skånsomt? Er det verdt det?

Hva er det ordføreren, redaktøren, med flere, ser for seg?

Vil dere gjøre noe for Vuku sentrum, så er det en tiltaksplan ut av den før nevnte skisseplanen. Tiden går, og nå fikk Vuku sentrum en ny flom før jul – og jeg er redd det kommer mer. Mine tanker går til de som må leve med denne utryggheten.

Ja til sikringstiltak mot flom i Vuku. Ja til fortsatt vern av elva. La elva leve!